HKB 18./978 Sirevåg - Ogna

[kstdk]

Hej alle

Her er lig lidt billeder fra HKB 18-978 Sirevåg - Ogna:

[Even H]

.

[Erik E]

Javisst... Bunkeren er en Rs65a for 5cm KwK. Aksling fra lavetten står fortsatt i stillingen:

[Even H]

.

[Eagle Wind]

Vedafjellet

I mange år var det nok berre dei mest lokalkjende Hå-buane som visste kor gjennombora Vedafjellet i Sirevåg var av tunnelar og bunkerar med far etter kanonstillingar. Det tok mange år før dette området vart frigjort for folk flest. I dag er det eitt av dei tydelegaste krigsminna i Hå.

På Vedafjellet var aktiviteten stor under krigen. Den sivile organisasjonen "Todt" utførte sprengnings- og byggingsarbeidet. Dei nytta seg av utskrive mannskap frå Eigersund, og krigsfangar, polakkar og russarar, frå leirar i Eigersundsområdet.

Sommaren 1943 var anlegget ferdig og dei fire 8,8 cm kanonane vart plasserte i ein "firkant" på toppen av Vedafjellet.

Kanonane, opphavleg russiske luftvernkanonar av kaliber 8,5 cm, hadde tyskarane bora opp med 0,3 cm.

Rekkjevidda var 15 kilometer.

Kvartetten på Vedafjellet vart styrt via elektrisk kabel frå sentralsiktet i kommandobunkeren, slik at alle sikta etter same målet samstundes. Det er rimeleg å tru at kvartetten kunne fyra av kring 60 skot i minuttet.

Fleire gonger vart det skote med kanonane. Det var ved prøveskytingar på eit skipsvrak på holmen Raunen nord for Ognabukta, ved alliert åtak på tyske konvoiar og då 70 – 80 allierte fly flaug over området. Dei skulle bomba Knaben. Ingen i området registrerte fly som gjekk ned etter direkte treff.

På Vedafjellet var det elles fleire 2 cm luftvernkanonar, ein 5 cm panservernkanon, stilling for 20 mm tvilling maskingevær, stasjonære flammekastarar, løpegrav for nærforsvar på nordsida og forlegningsbrakker.

Og alt var inngjerda med ei avskrekkande piggtrådsperring!

Det var ofte skyting og trefningar til sjøs i Sirevågsområdet, men trass alt relativt roleg. Eller som ein sa: "Ein følte det nærmare enn det var". I slutten av 1944, gjekk britiske fly til åtak på ein tysk konvoi utanfor Sirevåg. Båtar sokk, og lokale fiskarar assisterte i redningsarbeidet.

Ein heil del vrakgods vart plukka opp. Og fisken i sjøen døydde som følge av trykket frå eksplosjonane og flaut opp.
500 kg lyr vart utbyttet for ein båt.
Kilde : loype.kulturminneaaret2009.no

[Natter]

Vedafjellet

HKB 18./978 Ogna-Sirevåg har vel en tråd fra før:
http://www.kystfort.com/forum/viewtopic.php?f=31&t=113

[bactuz]

Knallbra Eagle!
Kanskje en moderat oppegående moderator kan klippe og lime litt og putte disse flotte bildene og teksten inn i den allerede (ikke veldig imponerende) eksisterende tråden om stedet?

[Arquebus]

Kjempefine bilder og bra beskrivelse av historien Eagle

[Erik E]

Hallo

Her er en historie som sto på trykk i Stavanger Aftenblad 8/8-1998:

Kurten på gamle festningstrakter

Da Bernhardt Kurten tjenestegjorde ved festningsanlegget på Vedafjell under krigen var han godt kjent blant innbyggerne i Sirevåg. Nå tråkker den 86 år gamle tyskeren i gamle spor for siste gang.

Med spretne, stødige beina stiger han opp den bratte bakken til bunkersen. Hukommelsen er god - datoer ramser han opp uten å blunke. Viser oss rundt på forlegningen og husker ennå hvor og når det meste skjedde.
«Kurten», som han bare ble kalt, var ingen vanlig tysk menig. Mer sivilist enn soldat.
- Jeg ville ikke ha krig, hadde ingenting imot det norske folk. Som katolikk var jeg imot nazismen. Men hva kan en gjøre, forteller han. Historiene blir bekreftet av hans norske venner i Sirevåg. I sommerukene bor han her hos barnebarna til sine beste kamerater fra krigen, Anna og Trygve Ege.
Anna Ege vasket klær for tyskerne og disse måtte til med å bære vann. Kurten var en av de ivrigste og mest kontaktsøkende og utviklet snart et godt vennskap med familien. Vennskapet fortsatte etter krigen var over. Familien Ege var flere ganger i Tyskland for å besøke Kurten, første gang i 1957. Barn og barnebarn på begge sider har videreført vennskapet. Smuglet radio
- Anna hadde astma og jeg kunne skaffe medisiner. Tilbake fikk jeg mat og varme klær. Derfor gikk jeg aldri sulten, forteller Kurten.
Han kunne stole på folket fra Sirevåg og de kunne stole på ham. Kurten valset rundt over alt. Alle visste hvem han var og hva han sto for.
- De fikk jo ikke ha radio. Jeg kunne komme med nyhetene fra England. En gang smuglet jeg ned en radio til Anna og Trygve, sånn at de fikk høre Kong Haakon tale, forteller han.
Karlyn Rafos, datter av Ege, husker godt at Kurten kom ned til Sirevåg med meldinger.
- To ganger ga han beskjed om at tyskerne skulle ha husundersøkelse. Og en gang sa han til min far: «reven har hvit haletipp». Jeg vet ikke hva det betydde, men far ble glad og sa «det var godt de kom seg over», forteller hun.

Oppe ved festningsanlegget setter Kurten fart og tar føringen over de glatte steinene. Det gamle, tannlause ansiktet er tidvis lukket, tidvis lyser det opp i et bredt glis når minnene er av positiv art.
- Her spiste vi mat. Der lå granatlageret. Her var utkikksposten og der nede sto lyskasteren, forklarer han.
I 1943, etter å ha vært her et knapt år, ble han ansvarlig for lyskasteren. Dette var hans jobb til han ble sendt hjem til Tyskland 24. mai 1945. En nyttårsaften smuglet han Anna og Trygve Ege opp til lyskasterbrakken der han bodde for å feire.
- Det hadde jeg kanskje ikke helt lov til, men det var en fin feiring, smiler han.
Etterkommerne til familien Ege kan fortelle historien om konvoien som fra sjøsiden samtidig med et angrep fra luften. Bernhardt Kurten ødela en vesentlig del av lyskasteren slik at den ikke virket. Hadde han lyst opp slik han egentlig måtte, ville Sirevåg blitt bombet med granater. Men Kurten var for glad i stedet til at han ville se det ødelagt.
- De ringte fra Eigerøya og spurte hva som skjedde. Men jeg forklarte at kasteren var ødelagt, smiler Kurten og fortsetter heller på en annen historie.
Det er sjuende gangen han er her siden krigen. Første gang var i 1981. Bernhardt Kurten er sannsynligvis også den eneste gjenlevende tyskeren igjen av de som var stasjonert her. Kurten selv vet ikke om noen andre som har vært tilbake for å se stedet med egne øyne.
- Da jeg først kom, var det helt fantastisk, stråler han.
- Men det tok lang tid før jeg klarte det. Nå er det siste gang. Jeg begynner å bli gammel. Bernhardt Kurten hadde ansvar for lyskasteren på Vedfjell under krigen. Nå er han tilbake for sjuende og siste gang.
Snart 87 år gammel, men ennå med god helse og spreke bein fører Kurten an rundt festningsanlegget.

[Mikkel]

Slike historier er kjekke å lese om

[ettori]

Omlag 200 meter sør/sørvest fra Vedafjell ser det ut som om det er noen rester av mur i følge flyfoto.

Er dette etter tyskerene?


http://kart.gulesider.no/m/9BHsx

[Yngvar]

Kommandobunkeren her har en utrolig fin kamuflasje. Her er det støpt opp knatter og topper for at den skal se ut som fjellet og naturen rundt. Kanonstillingene til 88 cm kanonene, med fire fester for kanonføttene er spesielle.

[ettori]

Var så heldig å ha med meg en litt mer erfaren bunkerjeger til Sirevåg i dag og her er et par smakebiter.

[ettori]

Det var to MG stillinger og en panserkanom på nordsiden som dekka veien og dels havna.

[ettori]

På toppen av kommandobunkeren var det 2 små infotavler.

Håper det er mulig å lese.