Har både fysisk vært på let og snakket med folk som burde vite, og kan ikke finne noe som tilsier at det har vært en slik kanon. Sikringen vi vet om var Hitler-tenner, maskingevær stillinger, steinblokk i veien og miner i veibanen.Arquebus wrote:Jeg har fra en plass at Hagland hadde en 2cm. kanon som sikring av vegen inn til anlegget. Har dere som er fra Hagland noen opplysninger om dette?
MKB 10./504 Haugesund (MKB Bismarck)
Moderators: Stutzpunkt, KOS
Hagland Festning
Hei! Var og kikket litt på på Hagland i dag. Mye flott og se! Men har dette batteriet vært i hard kamper, eller bombing? Dei vestligeste stillingene virker rett og slett "Bombet". Eine døra i dekningsrommet til Kanon stilling 2 tror jeg, var rett og slett rundvalset. Eller er dette noe som er gjort i ettertid?
Mvh Jetsam
Først ble kanonfundamentene sprengt/boret ut rett etter krigen da kanonene skulle benyttes i det norske Kystartilleriet andre steder (Fjøløy). Det var forøvrig samme entrepenørselskapet fra distriktet som hadde bygget anlegget som måtte flerne fundamentene. En som var med sa en gang at det ene fundamentet ble skadet (skjevt) når de tok det opp.Jetsam wrote:Hei! Var og kikket litt på på Hagland i dag. Mye flott og se! Men har dette batteriet vært i hard kamper, eller bombing? Dei vestligeste stillingene virker rett og slett "Bombet". Eine døra i dekningsrommet til Kanon stilling 2 tror jeg, var rett og slett rundvalset. Eller er dette noe som er gjort i ettertid?
Siden har HV herjet i mange år med sprengningstroppen fra Haugesund. Det ble sprengt alt fra bygninger til feltkjøkken.
Så vidt jeg vet har Hagland avfyrt hovedbatteriet i stridsformål en gang - mot allierte og norske MTB som senket luftvernskipet "Paris". De skal visst ha fått kritikk for ammunisjonsbruk som ikke gav resultat. Jeg er usikker på hvor jeg har opplysningene om ildgivningen fra.
Batteriet ble aldri bombet eller beskutt.
Vi er blitt fortalt at HV har filmer fra området når de drev på sitt "verste", skulle gjerne ha sett de. Kan Arquebus eller andre hjelpe oss her?Arquebus wrote:HV herjet i mange år med sprengningstroppen fra Haugesund. Det ble sprengt alt fra bygninger til feltkjøkken.
Vi arbeider med å tilgjengelig gjøre området og har bla. engasjert skole elever for å hjelpe oss med rydding av skyttergraver, informasjonstavler osv.
Så alt av bilder/ tegninger/ tekst fra anlegget tas i mot med STOR takk!
Håper på litt hjelp
Hagland Festning
Jeg vet hvem som har et eks. av denne filmen og jeg har spurt vedkommende om å låne VHS kassetten for å få den digitalisert (på DVD). Dette er filmer av lagkonkurranser i ungdomsavdelingen, dengang under Haugesund HV område.Hagland wrote:
Vi er blitt fortalt at HV har filmer fra området når de drev på sitt "verste", skulle gjerne ha sett de. Kan Arquebus eller andre hjelpe oss her?
Noen som har fått sjekket/ avklart noe rundt filmer fra området?
Var det normalt at tyskerene hadde tegninger over anleggene?
Isåfall hva er muligheten for at det finnes noe for dette anlegget?
Skoleklassen hjelper oss nå med å rydde badet og vi har et mål om å få murt opp det som er sprengt og lagt tak på bygget igjen.
Var det normalt at tyskerene hadde tegninger over anleggene?
Isåfall hva er muligheten for at det finnes noe for dette anlegget?
Skoleklassen hjelper oss nå med å rydde badet og vi har et mål om å få murt opp det som er sprengt og lagt tak på bygget igjen.
- Attachments
-
- badet04.jpg (108.9 KiB) Viewed 557 times
-
- badet03.jpg (97.6 KiB) Viewed 557 times
Ikke mitt spesialfelt akkurat, men kan det ha vert en feltmessig utført stilling? Jord, stein osv. Isåfall så er det trolig ikke noen spor av den i dag.Hagland wrote:Har både fysisk vært på let og snakket med folk som burde vite, og kan ikke finne noe som tilsier at det har vært en slik kanon. Sikringen vi vet om var Hitler-tenner, maskingevær stillinger, steinblokk i veien og miner i veibanen.Arquebus wrote:Jeg har fra en plass at Hagland hadde en 2cm. kanon som sikring av vegen inn til anlegget. Har dere som er fra Hagland noen opplysninger om dette?
MKB HAUGESUND
HOVEDSKYTS
- 4 stk. 15,0 cm SKL45
- Kaliber:15,0 cm
- skuddvidde: 17.000 meter
- Prosjektilvekt: 45,3 kg.
- Skuddtakt: 4 - 6 skudd/min. (noe høyere over korte tidsrom)
- Utgangshastighet: 835 m/sek
- Sideretting: 360° (kunne betjenes på begge sider av kanonen)
- Elevasjon -4° – +45
- Modell: 15 cm SKL/45 in 15 cm MPLC/1913
- Kanonen er beskyttet med splintsikring med 2” tykkelse i front
LUFTVERN
- 8 stk. 2 cm FLAK. 4 stk. Flak C/30 og 4 stk. 2,0cm Madsen (i 1943)
- 8 stk, 2 cm FLAK. 4 stk. 2,0 cm Oerlikon og 4 stk. 2,0 cm Flak 38 (i 1945)
NÆRFORSVAR
- 2 stk. 5,0 cm KwK i sokkellavett
- 1 stk. 7,62 cm F.K.(r)
- 2 stk. 5,0 cm BK(f)
- 2 mitl. FlW. og 8 stk. Abwehr-Flammwerfer 42
- 7 stk. sMG og 2 stk. MG
ANDRE STRIDSMIDLER
- 2 stk. 150 cm lyskastere (i 1945)
- 2 stk. 60 cm lyskastere (i 1945)
BESKRIVELSE AV ANLEGGET
MKB Haugesund var det eneste marinebatteriet som beskyttet Haugesund. Batteriet hadde fire kraftige tyske 15 cm skipskanoner fra Første verdenskrig og var operativt fra september 1940. I en eventuell rolle som områdebatteri kunne dette levere ca. ett tonn granater i minuttet i en radius av 17 km - og dekket de fleste andre batterier fra Visnes, Skåredalen og Buavåg.
Batteriet hadde tjue brakker og tjue bunkere/kanonstillinger. Av bebyggelse kan vi nevne kontorbrakke, sykebrakke med tretten sengeplasser, vaktbrakke med skomakerverksted og elleve køyer, arrestbrakke med fire celler, pumpehus med 0,8 kilowatt pumpe og vanntank med vann fra eget vannreservoar. Vannreservoaret finnes fremdeles. I tillegg var det to lagerbrakker med til sammen ti lagerrom, boligbrakke med fire soverom og ni køyer, garasjebrakke på 26 x 8 meter med kontor og tre køyer, infanteribrakke med tolv soverom og oppholdsrom, spisebrakke med kjøkken, to spisesaler og oppholdsrom, verksted/ boligbrakke med elektroverksted, verksted med et soverom, badehus med et soverom, to boligbrakker med til sammen seks soverom, mannskapsbrakke med tre rom, og fire boligbrakker med til sammen tolv rom og seksti køyeplasser.
Batteriet på Hagland var ellers av god kvalitet med gasstette mannskapsbunkere og brakker av tømmer. I sentrum av batteriområdet lå en stor kommandobunker med ildledningssentral og en 6 meter avstandsmåler av fransk fabrikat. I kommandoplassen var det også montert en stor kikkert på peilestativ. Batteriet kunne benyttes som ett batteri med fire kanoner, eller to batterier med to kanoner hver, så batteriet kunne bekjempe to forskjellige målgrupper samtidig.
To kilometer sør for batteriet ligger Bleivikklubben fyrlykt der en av festningens 150 cm lyskastere var plassert. Batteriet hadde en 150 og en 110 cm lyskaster i flankene. Det kan være at batteriet også hadde en tredje (fremskutt) lyskaster på enten 110 eller 150 cm. I tillegg hadde batteriet to 60 cm lyskastere for luftvernbatteriene. I 1945 hadde Hagland fått to 150 cm lyskastere. Både luftvernkanoner, lyskastere og maskingevær ved MKB Haugesund varierte stadig fra 1940 til 1945.
BESKRIVELSE AV HOVEDSKYTSET
Hovedkanonene på Hagland var opprinnelig skipskanoner for oppstilling i kasematt på linjeskip. På 1920-tallet fikk tyskerne lov av den allierte kontrollkommisjon å modernisere en del ledig artillerimateriell for oppsetting som kystartilleri. Det opprinnelige kasemattskjoldet ble skåret av og et nytt skjold for landoppstilling ble montert. Videre ble siktearrangementet utskiftet fra skipssystem til kystartillerisystem. Batteriet stod på Fehmarn i østersjøområdet som Batterie Bismarck før det havnet på Hellestø ved Stavanger i april 1940, da som dekningsbatteri for Vigdelbatteriet mens dette ble bygget. Deretter ble batteriet flyttet til Hagland der det var stridsklart som MKB Haugesund i oktober 1940. Kanonene har trolig aldri vært montert om bord i noe fartøy under første verdenskrig, ettersom alle fartøyer med denne type kanoner stort sett ble utlevert til de allierte etter at tyskerne hadde kapitulert.
Kanonene fra Hagland ble flyttet til Fjøløy i 1948, og da Fjøløy fikk 12,7 cm kanoner i 1959, ble rørene kassert, mens lavettene delvis ble gjenbrukt på batteri Rauøy. Det siste av lavettene fra Hagland ble kassert i 1963.
HOVEDSKYTS
- 4 stk. 15,0 cm SKL45
- Kaliber:15,0 cm
- skuddvidde: 17.000 meter
- Prosjektilvekt: 45,3 kg.
- Skuddtakt: 4 - 6 skudd/min. (noe høyere over korte tidsrom)
- Utgangshastighet: 835 m/sek
- Sideretting: 360° (kunne betjenes på begge sider av kanonen)
- Elevasjon -4° – +45
- Modell: 15 cm SKL/45 in 15 cm MPLC/1913
- Kanonen er beskyttet med splintsikring med 2” tykkelse i front
LUFTVERN
- 8 stk. 2 cm FLAK. 4 stk. Flak C/30 og 4 stk. 2,0cm Madsen (i 1943)
- 8 stk, 2 cm FLAK. 4 stk. 2,0 cm Oerlikon og 4 stk. 2,0 cm Flak 38 (i 1945)
NÆRFORSVAR
- 2 stk. 5,0 cm KwK i sokkellavett
- 1 stk. 7,62 cm F.K.(r)
- 2 stk. 5,0 cm BK(f)
- 2 mitl. FlW. og 8 stk. Abwehr-Flammwerfer 42
- 7 stk. sMG og 2 stk. MG
ANDRE STRIDSMIDLER
- 2 stk. 150 cm lyskastere (i 1945)
- 2 stk. 60 cm lyskastere (i 1945)
BESKRIVELSE AV ANLEGGET
MKB Haugesund var det eneste marinebatteriet som beskyttet Haugesund. Batteriet hadde fire kraftige tyske 15 cm skipskanoner fra Første verdenskrig og var operativt fra september 1940. I en eventuell rolle som områdebatteri kunne dette levere ca. ett tonn granater i minuttet i en radius av 17 km - og dekket de fleste andre batterier fra Visnes, Skåredalen og Buavåg.
Batteriet hadde tjue brakker og tjue bunkere/kanonstillinger. Av bebyggelse kan vi nevne kontorbrakke, sykebrakke med tretten sengeplasser, vaktbrakke med skomakerverksted og elleve køyer, arrestbrakke med fire celler, pumpehus med 0,8 kilowatt pumpe og vanntank med vann fra eget vannreservoar. Vannreservoaret finnes fremdeles. I tillegg var det to lagerbrakker med til sammen ti lagerrom, boligbrakke med fire soverom og ni køyer, garasjebrakke på 26 x 8 meter med kontor og tre køyer, infanteribrakke med tolv soverom og oppholdsrom, spisebrakke med kjøkken, to spisesaler og oppholdsrom, verksted/ boligbrakke med elektroverksted, verksted med et soverom, badehus med et soverom, to boligbrakker med til sammen seks soverom, mannskapsbrakke med tre rom, og fire boligbrakker med til sammen tolv rom og seksti køyeplasser.
Batteriet på Hagland var ellers av god kvalitet med gasstette mannskapsbunkere og brakker av tømmer. I sentrum av batteriområdet lå en stor kommandobunker med ildledningssentral og en 6 meter avstandsmåler av fransk fabrikat. I kommandoplassen var det også montert en stor kikkert på peilestativ. Batteriet kunne benyttes som ett batteri med fire kanoner, eller to batterier med to kanoner hver, så batteriet kunne bekjempe to forskjellige målgrupper samtidig.
To kilometer sør for batteriet ligger Bleivikklubben fyrlykt der en av festningens 150 cm lyskastere var plassert. Batteriet hadde en 150 og en 110 cm lyskaster i flankene. Det kan være at batteriet også hadde en tredje (fremskutt) lyskaster på enten 110 eller 150 cm. I tillegg hadde batteriet to 60 cm lyskastere for luftvernbatteriene. I 1945 hadde Hagland fått to 150 cm lyskastere. Både luftvernkanoner, lyskastere og maskingevær ved MKB Haugesund varierte stadig fra 1940 til 1945.
BESKRIVELSE AV HOVEDSKYTSET
Hovedkanonene på Hagland var opprinnelig skipskanoner for oppstilling i kasematt på linjeskip. På 1920-tallet fikk tyskerne lov av den allierte kontrollkommisjon å modernisere en del ledig artillerimateriell for oppsetting som kystartilleri. Det opprinnelige kasemattskjoldet ble skåret av og et nytt skjold for landoppstilling ble montert. Videre ble siktearrangementet utskiftet fra skipssystem til kystartillerisystem. Batteriet stod på Fehmarn i østersjøområdet som Batterie Bismarck før det havnet på Hellestø ved Stavanger i april 1940, da som dekningsbatteri for Vigdelbatteriet mens dette ble bygget. Deretter ble batteriet flyttet til Hagland der det var stridsklart som MKB Haugesund i oktober 1940. Kanonene har trolig aldri vært montert om bord i noe fartøy under første verdenskrig, ettersom alle fartøyer med denne type kanoner stort sett ble utlevert til de allierte etter at tyskerne hadde kapitulert.
Kanonene fra Hagland ble flyttet til Fjøløy i 1948, og da Fjøløy fikk 12,7 cm kanoner i 1959, ble rørene kassert, mens lavettene delvis ble gjenbrukt på batteri Rauøy. Det siste av lavettene fra Hagland ble kassert i 1963.
Last edited by Arquebus on 13 Nov 2008 23:31, edited 1 time in total.
Var nok litt rask med forrige svar på dette spørsmålet, hadde faktisk laget en side på dette allerede, men den var aldri publisert...Arquebus wrote:Jeg har fra en plass at Hagland hadde en 2cm. kanon som sikring av vegen inn til anlegget. Har dere som er fra Hagland noen opplysninger om dette?
Se denne siden: http://www.ravnafloke.com/hagland/festn ... tenner.htm
Forøvrig takker og bukker vi for siste innlegget fra Arquebus, allerede lagt ut på festningens hjemmesider
Hagland Festning
Noen som fant filmopptak fra HV sine øvelser på Hagland?
Har forøvrig vært i kontakt med Geir Kelly som har et innlegg på Kystfort om digitalisering av forsvarets gamle filmarkiv (en utrolig jobb) og Forsvarets mediasenter. Ingen hadde noe fra dette området, var hovedsaklig fra fort som var aktive på 70/80-tallet.
Blir tur til Oscarsborg om en ukes tid for å lete etter gullkorn i dere arkiver
Noen som kjenner til en som heter Birkeland, bor i Stavanger området og har vært på Nato basen (i begynnelsen av 90-tallet)? Han skal sitte på stort bildearkiv.
Har forøvrig vært i kontakt med Geir Kelly som har et innlegg på Kystfort om digitalisering av forsvarets gamle filmarkiv (en utrolig jobb) og Forsvarets mediasenter. Ingen hadde noe fra dette området, var hovedsaklig fra fort som var aktive på 70/80-tallet.
Blir tur til Oscarsborg om en ukes tid for å lete etter gullkorn i dere arkiver
Noen som kjenner til en som heter Birkeland, bor i Stavanger området og har vært på Nato basen (i begynnelsen av 90-tallet)? Han skal sitte på stort bildearkiv.
Hagland Festning
Scanner alle minekartene fra anlegget. Dårlig kvalitet på noen hvor jeg må tegnet opp kartet mer eller mindre på nytt for hånd.
Sliter med siste rest på siste kartet...
Trenger hjelp til et par tyske ord, er ute etter navnet på bygningene på vedlagte bilder.
Sliter med siste rest på siste kartet...
Trenger hjelp til et par tyske ord, er ute etter navnet på bygningene på vedlagte bilder.
- Attachments
-
- Bygningen til venstre var spisebrakken og bygningen til høyre var stall for hester og kull lager.
- Spisebrakke.jpg (630.85 KiB) Viewed 264 times
-
- Dette var en brakke med bilverksted i ene enden og bolig i andre
- Verksted.jpg (290.91 KiB) Viewed 264 times
Hagland Festning
Hallo
Takk til "Hagland" for usedvanlig god gjestfrihet!
Fyller på med noen ferske bilder fra besøket:
Mvh
Erik E
Takk til "Hagland" for usedvanlig god gjestfrihet!
Fyller på med noen ferske bilder fra besøket:
Mvh
Erik E
- Attachments
-
- ... Etterhvert kom også linselusa, men her en mannskapsbunker :-)
- Bismarck8.jpg (84.1 KiB) Viewed 203 times
-
- Luftwaffe sin FluWa på batteriets flanke. Langt opp dit for trette føtter!
- Bismarck7.jpg (72.99 KiB) Viewed 203 times
-
- Enda et bilde av kanonstillinger, med og uten ammunisjonsrom i bakkant.
- Bismarck6.jpg (125.82 KiB) Viewed 203 times
-
- Ammobunker av "marinetype" som også går igjen frele steder på strekningen Trondheim - Kristiansand
- Bismarck5.jpg (69.13 KiB) Viewed 203 times
-
- KwK stillingen har fått hard medfart den siste tiden... Kanonskjoldet er nå rustet såpass at det har knukket av festet!
- Bismarck4.jpg (93.93 KiB) Viewed 203 times
-
- Restene av badehuset som fremgår av sort/hvitt foto tidligere i tråden
- Bismarck3.jpg (122.36 KiB) Viewed 203 times
-
- En av de fire kanonstillingene som dessverre har fått ganske hard medfart oppigjennom årene....
- Bismarck2.jpg (101.58 KiB) Viewed 203 times
-
- Først... Profil av kommandobunker som utvilsomt har flere likhetstrekk med andre marinebatterier på strekningen Trondheimsfjorden - Kristiansand.
- Bismarck1.jpg (80.08 KiB) Viewed 203 times