Kystfort

Erling wrote: Var det noe slik?

Den tegningen ser ut til å være helt identisk med ammobunker på Tjeldøy (bortsett fra at buene er av den samme typen som i bildene ovenfor).

Vedlagt noen bildeutsnitt av en bildeserie fra Rundemanen/Blåmanen.
Den går fra edsavleggelse i 1941 til høsten 1945 i en fangeleir i Sogn og Fjordane.
mvh
Paul S.

Meget flotte bilder, Paul. Ser at det ene bildet ditt ser ut til aa vaere av samme brakke og kanon som paa bildet mitt, men fra annen vinkel.

Jeg tror vi burde gitt en stor takk til moderatorene som i det hele tatt "gidder" å trikse & fikse ,omplasere og redigere alle disse trådene våre ... PDT_Armataz_01_11

Takk. har kanskje ikke gjort så mye arbeide i det siste, men vi kan bare bli bedre. Det var aldri meningen at kystfort-forumet skulle bli så stort, iallefall ikke med så mange kategorier. dette lukter romjul arbeide!!

Erik H

Ifølge noe jeg leste et sted skal denne varmestuen som idrettslaget Varegg bruker være hentet ned og satt opp igjen her i Mulen-Sandviken etter krigen. Hører gjerne mer om dette om noen har opplysninger. Bildet tatt en flott høstdag i går.

Hvilken type ildledningsutstyr ble benyttet i Batterie Blåmanen og finnes det fotografier og typebetegnelse om dette?

Knut Enebakk wrote:Hvilken type ildledningsutstyr ble benyttet i Batterie Blåmanen og finnes det fotografier og typebetegnelse om dette?

Til ildledning ble det benyttet flere metoder. Radar, avstandsmåler, lyskastere og lytteapparater. Selve batteriet var utstyrt med både avstandsmåler og radar. Radaren ble i hovedsak benyttet til grovinnretning, mens avstandsmåleren angav høyde, fart og retning. Radaren var sannsynligvis av type FuMG 62, mens avstandsmåleren var et kommandogerät 40. Avstandsmåleren var sannsynligvis plassert under kuppel. (Se bilde)



Panserkuppel Kilde: ARN


Kommunikasjon med kanoner. Kilde: Gyges.dk


Radar. Kilde: luftwaffen-projekte.de

Knut Enebakk wrote:Hvilken type ildledningsutstyr ble benyttet i Batterie Blåmanen og finnes det fotografier og typebetegnelse om dette?

Så vell ut slik som dette bildet viser.

Da trekker jeg tilbake det jeg sa om kuppelen over avstandsmåler. Forøvrig blir det nok feil å si at avstandsmåleren var et kommandogerät 40. Kommandogërat 40 er vel betegnelsen på regnemaskinen som avstandsmålerer står oppå.
Har du en kilde til bildet, Roar?

Tarjei wrote:Har du en kilde til bildet, Roar?

Nei, desverre, ble funnet på nettet for noen år siden, husker ikke hvor.

På Forsvarsmuseet i Oslo har de en Kommandogerät med regnemaskinen som står oppstilt ved en 8,8 cm luftvernkanon og det opplyses at den kunne betjene 3 - 5 kanoner. Den var forbundet med kabel til kanonene og gav mannskapet skytedataene. Mannskapet på hver kanon sin oppgave var da å stille inn kanonen etter informasjonen fra regnemaskinen.

Kanonstillingene til flakbatteriet på Blåmanen befant seg i mange år med åpen kanonbrønn uten kanoner. I følge innlegg på forumet her ble de dekket til med tretak som etterhvert falt ned i kanonbrønnen. Da jeg som gutt rundt 1960 begynte å ferdes på Blåmanen var det kun en av stillingene som fremdeles hadde dette taket inntakt. Til ut i 1970 årene befant kanonbrønnene seg tomme. Så ble de fyllt igjen. Endel av oss er sikkert enig i at det var riktig å fylle dem igjen mens andre kan være negativ til det å fylle opp kanonstillinger som dette med jord og stein. Det er vel flere her på forumet som har meninger om temaet.

Er det noen der ute som har gamle bilder av luftvernbatteriet på Blåmanen og Rundemanen (802 Blåman) eller som vet hvor slike finnes?

Dette bildet tatt i 1949 av fotograf Bengt Kalmér viser flere av brakkene i Batterie Blåmanen, samt krysset Rundemansveien mot Blåmanen, med Store Tindevann i bakgrunnen. Helt bakerst ser vi Borgaskaret og Vidden. På dette tidspunkt sto fortsatt brakkene og alle de andre installasjonene etter den tyske okkupasjonen.

Ifølge en britisk etterretningsoversikt over batteriet (november 1944) er den fremste bygningen garasje. Bak og til venstre ligger kjøkkenet og skomakerverksted. Til høyre lå administrasjonsbygningen og offisersforlegningen. Til venstre for kanonstillingene var soldatbrakkene.