Større deligasjon fra forsvaret,stat og kommune besøker Kråkvåg fort


Kråkvåg Fort

På nettsidene til "Tyske kystfort i Norge" er det sjelden vi omtaler norske kystfort, da flertallet av kystfortene ble bygget under krigen. Kystfortene som ble konvertert til Norske kystfort etter krigen, er for det meste på militært område og umulige å besøke. Derfor kunne man ikke si nei til å bli med å se på et moderne Norsk kystfort når man blir invitert. I dag har vi ingen operative kystfort, da alle er blitt lagt i møll-poser hvor man har vedlikehold på fortene, men det siste er det også snart slutt med og da er veien til demontering ikke lang. Det er tre større kystfort som skal legges ned i disse dager, men det jobbes for å bevare ett av disse, slik at man har muligheten til bevare et eksemplar av et 120 mm kystfort. Interessen for å bevare noe som er helt nytt er stor, man har lært av tidligere blundere som f. eks Austrått Fort hvor strømmen var slått av i 12-13 år før man begynte å tenke tanken om å bevare fortet. Det er prisverdig å se at det er enighet fra alle hold om å bevare et kystfort fra nyere tid. Nå gjelder det bare å velge et av de tre kystfortene som har denne typen våpen som eksisterer i dag. Vi som bor i Trøndelag håper virkelig det blir Kråkvåg fort som ligger i innløpet til Trondheimsfjorden. Turen startet grytidlig med buss fra Trondheim til Kråkvåg, som er en liten øy utenfor Ørland. Med på turen var representanter fra Forsvarsbygg, Rustkammeret, Nasjonale festningsverk, Riksarkivet, Ørland kommune, Trondheim Fylkeskommune og selvsagt foreningen Tyske kystfort i Norge. Det siste var ikke noe selvfølge, og jeg vil igjen takke Ørland kommune for denne innbydelsen.

Å ta bilder av et topp-moderne kystfort er ikke helt lov sånn uten videre, men med instrukser fra forsvarsbygg så går det bra. Kanonen er en 120 mm Boforskanon som er en tårnautomat-kanon hvor granatene blir automatisk ladet og skuddtakten er på over 20 pr minutt. I Norge er det tre slike, og seks av typen 75 mm kystfort, men ingen er aktive. Patronen er 83.5 cm lang og granaten veier 32 kg og hylsen 10 kg (til sammen 42 kg). Det er tre typer granater. Sprengranat, pansergranat og lysgranat som inneholder en fallskjerm som kan lyse i 30 sekunder. Alle kanonene, kommandosentral og lager ligger lang unna hverandre slik at en eksplosjon ikke skulle ha noe innvirkning på andre kanonstillinger. Hvis nødvendig kunne hver kanon operere på egenhånd hvis kommandosenter eller radar ble borte. Dette er Inngangen til et av lagrene som bl.a. inneholder granater for 81mm bombekaster.

Illustrasjonen viser en av de tre kanonstillingene på Råkvåg. Det var ikke lov med fotografering pga live ammunisjon, slik at denne spennende plassen passer bedre som tegning. Hele anlegget var stipulert til å koste 950 millioner, men totale kostnader var nærmere 1200 millioner. Alt i alt brukte forsvaret 7000 millioner på tre 120 mm kystfort og seks 75 mm kystfort. Mye penger, men tidene forandrer seg og nå har ikke statiske kystfort annet en krigshistorisk verdi fra den kalde krigen. Dette anlegget tar også en del strøm selv om den ikke er i bruk så koster det ca. 5000 kr for å holde den oppvarmet.

Norsk kystfort eller ikke, denne boksen inneholder deler for en 20 mm kanon og man kan bare lure om dette kommer fra et tidligere tysk kystfort? Tanken er ikke helt urimelig, da forsvaret fremdeles bruker 81 mm bombekastere og 12.7 mm maskingevær fra krigen. Rundt på fortet er det også lagt opp en mengde med løpegraver og det er også lettere bunkere for bombekastere og mg-stillinger. Et infanteri-kompani hadde base her sammen med en lettere gruppe fra luftforsvaret.

Inne i fortet kan jeg se overtrykksmålere som man også finner hos de fleste tyske bunker. Med overtrykk mener man at trykket i bunkeren er så stor at luften presses ut slik at f. eks gass ikke kommer inn mellom dør, ventilasjon eller andre mindre åpninger.

En oversikt over alle etasjene i kommandosentralen. Det var mye av det samme for kanonstillingene. Selve fortet var beskyttet på alle tenkelige måter. Selve bygningen står på store gummiklosser slik at sensitive komponenter ikke ristes under en eksplosjon. Fortet er også beskyttet mot EMP (Elekromagnetiskpuls). Slike stråler kom som regel fra større eksplosjoner eller atom detonasjoner. Hele fortet er omkranset av en stålkappe som leder pulsen bort i fra fortets elektroniske utstyr.Fortet er også sikker mot alle typer stridsgass.

Kommandosentralen var delt over to rom og dette bildet viser diverse utstyr for å lokalisere målet. Kanonene har hver sin operatør for å følge med målet via radar.

Bordet i midten minner svært så mye om missile-command, et arcade spill fra tidlig 80 tallet.

Delegasjonen samler seg på kantinen. Kjøkkenet var like stort som messa ved siden av.

Hvor mange sengeplasser det er telte jeg ikke, men det var i alle fall nesten like trangt her som på en torpedobåt. Litt mer avstand mellom sengene er hele forskjellen.

Sanitetsrommet var to dusjer og toaletter samt vaskebenk. Helt inne i rommet var det pumpe for vann.

Strømmen til hele kommandosentralen kom ifra to slike Mercedes 20 liters diesel motorer.

Jeg er ikke sikker på hva dette er, men noe ventilasjon er det ikke

Etter en lang tur på Kråkvåg dro vi tilbake til Ørland hvor vi fikk servert god mat og kunne diskutere hva vi hadde sett på. Deretter gikk turen tilbake til Trondheim.

I Trondheim ble vi invitert på en runde i Rustkammeret hvor man tar imot, reparerer, vedlikeholder og lagrer alle mulige slags våpen med krigshistorisk verdi i Norge. Anlegget er virkelig imponerende, og her har man ikke spart på noe for å sikre disse store verdiene. Sett under ett var dagen meget lærerik og spennende med mange tunge aktører. Det skal bli spennende å se hvilke fort som bevares. På en måte ligner opplegget på en søknad til OL, og det er faktisk snakk om de samme geografiske områdene, ett fort i sør, ett i midt-Norge og ett i Nord-Norge. Vi får bare håpe at politikerne ikke blander seg inn i debatten og ødelegger muligheten til å bevare fortet på Kråkvåg. Erik Hårberg