Under den tyske okkupasjonen av Danmark, bygde den tyske vernemakten flere tusen bunkere som en del av atlanterhavsvollen (perioden 1940-1945). I starten så tyskerne bare Esbjerg (og noe senere Thyborøn) som mulige angrepsmål av de allierte. Bare Esbjerg hadde en dyp nok havn til å ta imot større skip og mye av forsvarsevnen konsentrert rundt havna og sør over mot den tyske grensen.

For å forsterke forsvarsevnen rundt Skagerak (korteste avstand mellom Danmark og Norge) ble «forsvarsområdet Hansted» opprettet. Kanoner på begge sider og et bredte og dypt minefelt skulle hindre adkomst til den baltiske sjø og den tyske marinen sine havner.

Etterhvert som krigen gikk sin gang ble hele vestkysten fortløpende forsterket med kystbatterier og støttepunkt. Fra 1941 ble det bygd ca. Ti batterier hvert år. På starten av 1945 ble fokuset skiftet østover og rundt 30 nye kystbatterier ble opprettet på østkysten/Sjælland.

De fleste bunkere og kystbatterier lå langs Vestkysten og de fleste ligger der den dag i dag som historiske spor. Danskene har etterhvert begynt å sette pris på disse bunkerne, selv om de på ingen måte er fredet. Det er opp til eier, primært staten, om bunkere skal fjernes eller ikke. Flere museer har sikret sine og disse er bunkere rundt Hirtshals, Hansholm, Blåvand, Fanø og Bangsbofortet. Det er også flere mindre museer som har bunkere som tema i sin utstilling. f.esk Silkeborg, Skanderborg og Skagen.

De bunkere som man finner på strendene i dag har egentlig ligget mye lengre inn i landet, men etterhvert som stranda «spiser» seg innover, så glir de sakte men sikkert ut mot havet. De fleste ligger dog godt plantet midt i beste strandsonen til glede for den som ønsker å se en Regelbau bunker i sin fulle størrelse.

«Tyske kystbatterier i Danmark». Er mitt fjerde kart i serien om tyske kystforsvar langs atlanterhavsvollen. Selv om det er mye informasjon om det tyske forsvaret har det tatt tid å koble alt sammen og få plass til alt. Men det er blitt en flott poster på 59×84 cm.

Navnene til kystbatteriene har vært en utfordring, men jeg har for det meste forhold meg til de tyske batterienavne selv om den har et annen navn lokalt. Det samme kan man også se i Norge hvor kystfort har forskjellige navn alt ettersom. Siden kartet er dansk så skriver jeg «kystbatterier» istedet for «kystfort».

Som man ser på bildet hvor jeg har alle fire kart på gulvet. Danmark har en større målestokk og her har det vært mulig å få detaljer ned til bunkere som danner støttepunkt. Hvis Danmark kartet selger greit så er jeg motivert til å lage kystforsvar kart over Tyskland, Nederland og Belgia.

Kartet over Danmark inneholder, foruten kystfort, oversikt over områder med bunkere. Støttepunkt og større forsvarsområder. Radar-anlegg, flyplasser, forsvarslinjer/tank-graver, ganske likt kystfortkartene i Norge, men målestokken er større.

Kartet kan kjøpes på https://krigsbunkeren.no/