HKB 8./980 Kongshavn og MKB 3./501 Bolaerne (Bolærne fort)

[Natter]

Så det var altså planlagt torpedobatterier på begge sider av fjorden. Hvor langt i planleggingen kom man med disse anleggene?

Ja, dette var planer som var under utarbeidelse på 50-tallet. Faste torpedobatterier på Bolærne og Rauøy + flytende batterier. De flytende batteriene skulle i utgangspunktet realiseres med torpedorør på extyske marinefährprähme som vi hadde endel av på det tidspunkt. Pga dårlig teknisk tilstand på disse gikk man bort fra dette og satset på utrangerte amerikanske landgangsfartøyer i stedet (planene ble etterhvert helt skrinlagt dog).
Når man ser på antall tegninger for de faste anleggene og innhold/detaljgrad for disse, er det åpenbart at man kom ganske langt med prosjektering, terrengundersøkelser osv.

Ser at avstanden mellom Ø.Bolærne og Rauøy er ca. 7000 meter, noe som skulle tilsi at batteriene ville fått en relativt overlappende skuddsektor?

"Skuddsektor" for torpedobatterier er et litt misvisende begrep pga skytemetodene sammenlignet med artilleri. Torpedoer skytes i salver med spredning, evt med programstyring (søkemønstre), evt fjernstyrt via kabel (så vidt jeg kan erindre, var det her snakk om å benytte G7a(TI Lut II) torpedoer - fjernstyring med kabel kom jo ikke før mot slutten av 60-tallet). Med Lut definerte man delvis overlappende "bokser" ute i fjorden hvor torpedoene kjørte sine søkemønstre.

(Kan jeg ha sett tegninger av disse på forumet tidligere?)

Ikke umulig - jeg har kanskje lagt ut tegninger av batteriet som var planlagt på Rauøy...
Skal uansett legge ut noen flere tegninger som jeg har funnet på disken (inkludert en del materiale ifbm ombyggingen av Lerøy på 60-tallet).

[meteor]

Skal uansett legge ut noen flere tegninger som jeg har funnet på disken (inkludert en del materiale ifbm ombyggingen av Lerøy på 60-tallet).

Hvis man hadde realisert disse anleggene (og kanskje flere?) ville det vel etterhvert bli relativt mange enheter som skulle utrustes med T1-torpedoer. Det ville kanskje ikke bydd på så store logistikkproblemer uansett, med tanke på det store antall man hadde overtatt?

[Natter]

Hvis man hadde realisert disse anleggene (og kanskje flere?) ville det vel etterhvert bli relativt mange enheter som skulle utrustes med T1-torpedoer. Det ville kanskje ikke bydd på så store logistikkproblemer uansett, med tanke på det store antall man hadde overtatt?

Husker ikke i farten å ha sett noe om dette som en aktuell problemstiling, men ikke umulig.

Vet ikke om T1 var tiltenkt feks de flytende batteriene ("hovedtorpedoen" i årene like etter krigen var jo britiske Mk VIII og IX). Man utfaset jo også noen av de eksisterende torpedobatteriene utover på 50-tallet, slik at behovet ble noe redusert der (riktignok var disse hovedsaklig oppsatt med norskygde torpedoer).

Selv om vi totalt sett sikkert hadde mer enn nok tyske torpedoer (mye ble jo også kassert - bla alle elektriske torpedoer, inkludert et antall akustiske G7es(TV) "Zaunkönig" som var lagret i Ramsund og Horten), var det en løpende diskisjon rundt utfordringen knyttet til det å få rekondisjonert/overhalt og skutt inn det nødvendige antall man trengte til beredskapsbeholdningen for både fartøyer og landbaserte batterier.

[Natter]

Kartskisser relatert lokalisering av planlagt torpedobatteri:

[Natter]

Tegninger:

[kak]

Midt i juli fikk jeg omsider tatt en tur til Bolærne fort. Bolærne fort har blitt behørig omtalt her tidligere, så det er vel ikke noen vits at jeg skriver så mye her. Men jeg har skrevet ganske mye om turen og tatt en masse bilder som vanlig. Jeg har lagt ut ikke mindre enn 657 bilder. Jeg hadde en strålende heldgstur i sola i sommer. Tok turen sammen med en kollega som har egen båt. Ta gjerne en titt!

https://www.kak.net/2019/01/06/bolarne- ... lende-sol/

[ludvig]

Hei ,
Takker for flotte sommerbilder fra Bolærne Fort .
Mvh
ludvig

[kak]

Bare hyggelig og takk for det, ludvig! Jeg hadde en fantastisk heldagstur (prøvde jeg å skrive ovenfor) til Østre Bolærne og Bolærne fort i sommer!

[meteor]

Ref. tidligere tråder om minefeltet i Huikjæla. I følge boken "Oslofjord festningshistorikk 1916-1962 og fortene Rauøys, Bolærnes og Torås' historikker 1963-2005" var det totalt 55 miner i feltet, fordelt på 5 minegrupper. Kartet i boken har ikke all verdens kvalitet, men har prøvd å gjengi det etter beste evne. Sirklene foran minelinjene skal være hydrofoner(4stk i følge boken).

PEST skal ha vært plassert på holmen "Espelund", og ut i fra kartet i nevnte bok kan det også se ut til at det var en peilestasjon på Mellom-Bolærn(?). Hvis så faktisk var tilfelle, var det da to stk PEST i tillegg til LEST/minestasjon på Vestre-Bolærn?

[lilje]

Takk, det var interessant. Litt merkelig med Espelund, den var ikke militært område og jeg kan ikke huske at det var noen installasjoner der (jeg var en del der på første halvdel av 70-tallet).

[Binoz]

Jeg lurer litt på problemene man hadde med 15 cm L50 Bofors kanonene på Bolærne under invasjonen i april -40.

Problemene var at slaglåsene ble deformert, tennpatronene loddet seg fast og granatene sprang kort etter avfyring og lenge før nedslag. Den vanlige forklaringen jeg har hørt er at slaglåsene og tennpatronene var laget av undermåls materialer, og at brannrørene i granatene hadde passert "best før" datoen, og at alle disse problemene igjen skyldes manglende bevilgninger til vedlikehold og testskyting i mellomkrigstiden. Samtidig syntes jeg det virket merkelig at dette problemet tilsynelatende kun skulle gjelde Bolærne; på Rauøy hadde de tilsvarende kanoner og ammunisjon, men der skjøt en av kanonene 45 granater i rask rekkefølge uten problemer.

I "Norges sjøkrig 1940-1945, b2, Det tyske angrepet i Oslofjorden og på Norges Sørkyst", Erik Anker Steen, Gyldendal 1954, fotnote nederst på side 153
finner jeg derimot en helt annen forklaring: "Angående skyteuhellene på Bolærne fort 9. og 10. april 1940 har Sjøforsvarets artilleri i skrivelse av 14/9 1950 til Den krigshistoriske avdeling anført følgende: 'Skyteuhellene skyldes sannsynligvis at det foruten med granater med bunnbrannrør, også har vært skutt med granater hvor brannrøret ikke har vært iskrudd. Stikkflammene fra kruttladningen har da gjennom bunnpluggen antent trinolen i granaten og bevirket en trykkstigning i kanonene, hvorved slaglåsene er blitt ødelagt.'"

Dette er det eneste sted jeg har funnet denne forklaringen, men den virker samtidig troverdig. Det er jo kjent at kanonbetjeningen på Bolærne var svært uøvd (de hadde bare vært inne et par dager), og det oppsto flere andre problemer på grunn av det. Denne forklaringen dekker også alle de tre problemene; at slaglåsene ble deformert av høyere trykk, at tennpatronene smeltet av høyere temperatur og at granatene sprang så snart brannen i sprengladningen hadde gitt tilstrekkelig høyt trykk i granaten. Mangfoldige alternativer for bestilling av essay: Det interessante nettstedet jeg støtte på gir ikke bare et enkelt valg for bestilling av essays, men en hel rekke alternativer. Fra valget av erfarne forfattere til detaljert spesifikasjon av kravene mine, tillater dette nivået av tilpasning meg å sikre at bestillingen oppfyller arts homework writers mine forventninger og standarder. Denne varierte tilnærmingen gir meg trygghet når jeg utforsker mulighetene for å få skreddersydde essays. Om dette stemmer så må det jo ha vært bare flaks som gjorde at de ikke fikk løpssprenging slik det skjedde da man glemte å skru inn basebrannrørene under prøveskytingen på Tarva etter krigen (også der fikk de banesprenging med den første granaten før den andre detonerte i løpet).

Er det noen som vet noe mere, eventuelt har mulighet for å grave fram "Sjøforsvarets artilleris skrivelse av 14/9 1950"?

Svært verdifull informasjon. Jeg kommer definitivt til å ta dette.