Kystfort

Eagle Wind wrote:Kan dette være fra området ved gruvene der oppe?

Er der gruver der oppe?

Kai

Er det "Sørstokke gruver" du tenker på Eagle Wind, de som ligger i karmøyheiene, "etpar kilometer" vest for F.vei 511 ? Har ikke vært ved gruvene på over 20 år.

Hand

Hand wrote:Er det "Sørstokke gruver" du tenker på Eagle Wind, de som ligger i karmøyheiene, "etpar kilometer" vest for F.vei 511 ? Har ikke vært ved gruvene på over 20 år.

Hand

Ja, det stemmer var disse gruvene eg tenkte på.

Det er nok ikkje tyske soldater som er avbildet !! Bare se på uniform og utrystning. Ikke la deg lure av hjelmen... Disse bilder er nok tatt etter krigen .

Merkelige bilder: Hvorfor skulle MILORG eller andre kle seg opp som tyske soldater like etter krigen..?

Og sånn for ordens skyld: Tyskerne brukte også US Karabin (men det var vel neppe tilgang på slike byttevåpen i Norge?):

Natter wrote:Hvorfor skulle MILORG eller andre kle seg opp som tyske soldater like etter krigen..?

Husk, dette er på Karmøy Natter

KOS wrote:

Natter wrote:Hvorfor skulle MILORG eller andre kle seg opp som tyske soldater like etter krigen..?

Husk, dette er på Karmøy Natter

Ok... bør antagelig ikke forfølge den noe videre

Er redd jeg driver litt OT. nå, men skal prøve å være rask. På første side i denne tråden finner vi en "tøffing med US-karabin". Pratet før jul med en som vokste opp i dette området like sør for Kopervik. Da krigen brøt ut var hun 13-14 år. Siden hun vokste opp på gård, kom det etterhvert tyskere for å handle litt ekstra proviant i slutten av uken. Tiden gikk og familien ble så smått kjent med en av soldatene. Han kom ofte hver uke, og ble sittende å prate med far i huset. Det gikk stort sett i hverdagslige saker, men også krigens gang ble tatt opp. Når familiemedlemmer traff soldaten i Kopervik, kjente han dem ikke, hilste ikke, hadde nok med sitt. "For ikke å lage problemer for dere". Tiden gikk og og besøkene fortsatte. En lørdag "mot slutten av krigen", kom soldaten innom, banket på døren. Datteren i huset åpner og fyren er tydelig oppskjørtet. Han måtte prate med far, så raskt som mulig. Far og mor var på besøk hos naboene, og det var usikkert når de ville være tilbake.
-Jeg må snakke med far! - Du må hente ham. Jentungen løper til naboene og far lurer på hva det er som er på gang. - Du må komme hjem. du må! Foreldrene gjør som de blir bedt om, og går hjem. Vel hjemme forteller soldaten til far at han snart skal østover, og ikke vet hva som blir resultatet. De vet begge hvordan forholdene er på østfronten. De tar farvel med hverandre, og det siste datteren husker at soldaten sa var : - Hvis jeg overlever krigen, så skal jeg skrive brev.
De hørte aldri mer fra ham.

Fikk fortalt dette i november 2012, under en "middagsgreie". Ikke lenge etterpå gikk dessverre "fortelleren" bort. Fikk ikke tid til å grave etter datoer, navn og slikt for å få det mer presist.
(Ble mer omfangsrikt enn først antatt, beklager)

Hand

Slike historier pleier jo å være av interesse her på forumet .