Flak - Ladehammeren april 1940

[Tore E]

Her kommer et meget interessant bilde fra Ladehammeren.
Bildet er tatt tidlig under krigen. Omkring 14. april 1940, og viser utplasseringen av den første 88 kanonen som ble utplassert på Ladehammeren.

Her jobbes det med å feste den til grunnen.

[Christian B]

Flott bilde

Noen som kan fortelle noe mere nøyaktig om hvor kanonen var plassert?

[Erik H]

Når jeg ser nærmere på bilet så er vel ikke dette ladehammeren? Ser nesten ut som det er Kuhaugen den blir banket inn?

Erik H

[JornN]

Her kommer et meget interessant bilde fra Ladehammeren.
Bildet er tatt tidlig under krigen. Omkring 14. april 1940, og viser utplasseringen av den første 88 kanonen som ble utplassert på Ladehammeren.

Hei
Som du sier - et meget interessant bilde, men det er nok ikke fra Ladehammeren, noe som faktisk gjør det enda mer interessant.

For å begrunne utsagnet mitt: Vinkelen og avstanden i forhold til Munkholmen blir feil og det er for mye "by" mellom.
Det er 3 plasseringer på Ladehammeren som ville vært aktuelle.
Den første er hvor hovedbatteriet med de senere 10,5 cm stillingene står, merket L1 på fotoene/kartene.
Den andre er hvor det senere ble montert en 2 cm flak Madsen, merket L2 på fotoene/kartene.
Den tredje er hvor skole for tyngre flak ble opprettet (dagens Kokk og Stuert skole), merket L3 på fotoene/kartene.
Fra alle disse plassene vil man se fjorden, enden av moloen, og deler av havnen, men ikke noe av byen.
Man skal huske at havnen er betydlig forandret siden den gang, bl a gikk det en pir med jernbanelinje ut langs elveløpet i retning Munkholmen, denne ser man på kartet fra 1941 - men også på bildet, merket med gul oval. Merket med blå oval ser man den tidligere vestlige enden av moloen med røyktønnevakta. Denne vakta står enda i dag med en liten bunker og 3 sokler.
Dette ville man ikke få med fra denne vinkelen og høyden fra Ladehammeren sammen med så store deler av byen. Bildet mener jeg er tatt i nord-nordvest retning.
På utsnittet av bildet fra Rettsmuseet - pos. L3 - kan man se rett ned på enden av moloen og fyrlykten. Se også vinkelen på Munkholmen.

Det er 2 plasser som er svært sannsynlig at bildet er tatt fra, og som gjør det enda mer interessant. Man skal også ha i bakhodet at flak-stillingene, og spesielt de lette, i de første par årene av krigen skiftet plass eller ble byttet ut/om. En tanke "Tordenskiolds soldater" mao.
De 2 plassene jeg tenker på, og jeg må bemerke at jeg finner den sistnevnte mest sannsynlig, er Weidemannsveien Flak-stilling eller Kuhaugen/Skyåsparken - posisjon ved senere 4 cm Bofors eller eneboligtomta.
Høyde og avstand tror jeg kan stemme best med Kuhaugen. Bemerk at mitt bilde fra pos ved lyskastersokkelen er tatt med vidvinkel, derav størrelsen på Munkholmen. Dessuten må kanonen ha stått litt lavere lengre øst i det området hvor det senere ble bygd en 4cm-stilling. Merket K på kartene.
Stillingen ved Weidemannsveien er oppgitt til senere å være en 2cm-stilling, som mest trolig har stått der barnehagen er i dag - rett ut for Vandrerhjemmet.

Det er også 2 plasser til som bør vurderes: Øst for Skyåsparken lengre ned i svingen i Skyåsveien har det også vært noen form for stilling, men her har jeg ingen opplysninger ennå. Dernest den lille høyden Rønningen gård stod på. Bolighuset står igjen, resten er i dag barnehage og eldreboliger.

Her må det litt fintitting til for å finne ut hvilken posisjon som er rett.

I tilfelle så er det jo interessant å se at tyskerne prøvde en av disse posisjonene for tyngre flak tidlig i krigen, og at informasjonen og lister faktisk må modifiseres noe. Det viser at etablert informasjon skal man vokte seg for å betrakte som noe fastlåst. Det har nok vært en god del utprøvninger og forflytninger før batteriene falt på plass slik som vi ser dem på slutten av krigen.
Dette er kanskje ikke en av kanonene som havnet på Ladehammeren heller? Dette er for dere som er våpeneksperter å gi ett innspill om.
Se JEF sin avklaring om 8,8 her: http://www.kystfort.com/forum/topic993-15.html

Jeg skal ta en runde for å fintitte og ta noen bilder, så jeg kommer tilbake om dette.

Som sagt et meget interessant og fortellende bilde!
Meget bra at du presenterte det.

[Erik E]

Dette er kanskje ikke en av kanonene som havnet på Ladehammeren heller?

Nope...
Vil tippe både kanon og mannskap tilhører Luftwaffe.
Kanonen er en 8,8cm Flak 18 eller Flak 36.

Erik

[Erik H]

Noe tekst jeg fant i boka "TRONDHEIM I SJØKRIGENS TEGN - TRONDHEIM HAVN 1940-1945". Er dette bildet fra "Marineflakavteilung 702", Øst for Nidelven)?

Erik H

I Trondheim ble det tidlig bestemt at marinen skulle ha ansvaret for luftvernet. Allerede i juni 1940 ble to "Marine-Flak-Abteilungen", eller marineluftvernbataljoner, forlagt til Trondheim.
"Marineflakabteilung 701" kom fra Rendsburg og fikk ansvaret for vestsiden av Nidelven, mens "Marineflakabteilung 702" kom fra Swinemiinde (Swinoujcie), og fikk ansvaret for østsiden av byen. Samtidig ble flymeldeposter etablert på strategisk viktige steder langs kysten.

Hovedkvarteret, "Flakgruppenkommando" ble etterhvert plassert på Kuhaugen, der Luftkrigsskolen i dag holder til. En undergruppekommando ble i tillegg etablert på Blyberget, Sverresborg. I løpet av det første året bygde marineluftvernet ut stillinger for sju tunge batterier på Munkholmen, Ladehammeren, Austflata (Angelltrøa), Sunnland, Leira, Dalhaugsplass og Fagerhaug. Batteriene ble oppsatt med 8,8 cm luftvernkanoner frem til 1942, da de ble omvæpnet til kraftigere 10,5 cm kanoner og tildels pansret med skjold.
8. og 9. batteri ble oppsatt med lett luftvern, 2 cm Flak, og plassert på strategiske steder rundt havna og ved fossene. 10. batteri med tunge 150 cm lyskaster ble plassert i skogsområdene rundt byen, og 11. batteri med sine lette 60 cm lyskastere ble etablert i en indre sirkel. Munkholmen ble etterhvert utvidet til seks kanoner og fungerte som havnesperrebatteri for Trondheim havn, i til¬legg til luftvernrollen. Forøvrig var også alle de tunge batteriene plassert på steder der de hadde god utsikt over fjorden, og kunne inngå som artilleri mot sjømål om nødvendig. De fleste av de tunge batteriene ble etterhvert beskyttet av store minefelt mot infanteriangrep.

Marineluftvernet ble kontinuerlig utbygd gjennom hele krigen. Antall tunge lyskastere for opp¬dagelse og opplysning av flymål, 150 cm og 200 cm, ble betydelig økt, og ble til en viss grad radar-styrt mot slutten av krigen. Til slutt var det utbygd stillinger for tunge lyskastere med lytteappara¬ter og til dels radar på 22 steder rundt byen. I tillegg kom ti lette 60 cm lyskastere i en indre sirkel ved de lette luftvernstillingene, på havna og ved bruene. Det middelstunge og lette lufvernet ble eta¬blert med kanoner kaliber 4 cm, 3,7 cm og 2 cm, og dels plassert i tilknytning til de tunge batterie¬ne, dels i selvstendige luftvernstillinger. Antall luftvernstillinger utenfor de tunge batteriene var 29 mot slutten av krigen. Tyngdepunktet av disse var etablert i nærheten av marineinstallasj onene på havna, Østmarka, Persaunet og ved Leirfossene. I tillegg til kanonbatteriene, hadde avdelingen ansvaret for sperreballongene som svevde over Nyhavna til vern mot lavangrep, samt for radarsta¬sjonene som etterhvert ble bygd på Lian og ved Granåsen i Strinda. Det hele ble bundet sammen av en sambandskabel som gikk i en ring fra kommandobunkeren på Kuhaugen, ut til hvert batteri og tunge lyskastere, og tilbake igjen til Kuhaugen. Fra Voldsminde gikk det ut en avstikker til Munkholmen, Ladehammeren og Østmarkaneset. Ved hjelp av denne ringen opprettholdt de kom-mandosambandet, selv om kabelen skulle bli kuttet et sted.

I oktober 1944 ble marineluftvernet utvidet til et regiment, "32. Marineflak-Regiment". Til slutt skulle mannskapene utgjøre omtrent 2 000 mann. Fra januar 1944 var en egen røykleggings-bataljon blitt oppsatt med hovedkvarter ved Sverresborg skole. Bataljonen var organisert i fire kompanier, samt en egen sjøgående røykleggergruppe forlagt til Skansen

[Tore E]

Jeg siterte det som stod på baksiden av fotografiet. "Unsere erste geschutz, Ladehammer 14 april 1940.

[rhandber]

klarer ikke helt å få det til å stemme at det er tatt på ladehammeren jeg heller. står man opp på ladehammeren og ser utover, så burde det vært mer vann fra den vinkelen, og ikke by. og ladehammeren er dessuten mye lengere utover, så munkholmen og fjellet i bakgrunnen skulle da vært mye nærmere hverandre.

[Erik H]

De hadde sikkert trudd at de var på Ladehammeren.. gutta har jo bare vært i Trondheim i 5 dager

Erik

[rhandber]

haha, ja det er fort gjort å bomme litt.. bra de fant riktig by da iallefall

[JornN]

Jeg siterte det som stod på baksiden av fotografiet. "Unsere erste geschutz, Ladehammer 14 april 1940.

Å gjett om jeg kjenner det problemet der

"Flugplatz Drontheim" når de mener Værnes, "ved Trondheim" når de snakker om Steinkjær osv osv... Nei kjentfolk var de vel ikke akkurat.
Slike unøyaktigheter skaper selvfølgelig for oss som skal tolke, ikke bare den uleselige skrifttypen som var så populær i Tyskland på den tiden, men hva de har ment også.
Du har min sympati

[JornN]

Hei igjen
Undertegnede og "rhandber" var ute i terrenget i dag og sjekket de forskjellige plassene.
Vi havnet opp med "jokeren" eller tredjevalget om man vil.
Vi tok utgangspunkt i bofors-stillingen oppe på Kuhaugen, men vi så fort at vi var for høyt oppe og for langt vest når vi sammenliknet bildet med avstander, vinkler og høyde mellom havna, Munkholmen og landet bak.
Så vi tok haug for haug nedover, retning østover og fant at det stemte bedre og bedre etterhvert til vi havnet på Rønningen gård.
Har merket sjekkpunktene med røde punkter til høyre i kartet, Rønningen med sirkel rundt.
Vi mener at alt falt på plass når vi stod på bakkekanten rett nord for Rønningen, og er meget overbevist om at dette må være stedet.
I berget rett nedenfor fant vi også en nærforsvarsstilling/skyttergrav.
Herfra ser man i nord-østlig retning rett ned på tunellåpningen i Lerkendal - Leangen-banen.
Det kan muligens være at stillingen kan ha stått litt lengre vest for dette punktet, fremme i kanten hvor det i dag er mange ene-/to-manssboliger.
Men det er litt kjedelig å sjekke, i hagene til folk.
Men vi er bra sikre på at svaret må være: Rønningen.

[Tore E]

Strålende.

Skal ta meg en tur ut med en del bilder når våren er litt mer synlig.

[Natter]

xx