HKB 8./980 Kongshavn og MKB 3./501 Bolaerne (Bolærne fort)
Moderators: Stutzpunkt, KOS
Nå ser jeg hvor jeg tok tallene fra (etter dårlig hukommelse uten å sjekke kilde). "Den kalde krigen - og Vestfold" (side 143) siterer et sammendrag av KOP for ØSD fra "rundt 1980" (det står ikke eksakt år), kilde Marinemuseet. Her kan det selvfølgelig ha vært feil, enten opprinnelig eller ved avskrift. For Kystartilleriet (her er ikke tatt med HV-avdelinger med oppdrag på kystfort) står det (full krigsoppsetning):BSKA77 wrote: Dette ser veldig bra ut "Lilje", jeg så bare en feil når jeg skum-leste: Krigsbemanningen på Rauøy var ca. 800 mann og ikke 500!. Ellers bare et par uvesentligheter. Er det lov å ta kopi av åndsverket ditt?
Oscarsborg: 69 befal, 261 menige, 330 totalt
Bolærne fort: 104 befal, 502 menige, 606 totalt
Rauøy fort: 99 befal, 471 menige, 570 totalt
Folehavna bestrykningsbatteri: 18 befal, 86 menige, 104 totalt
Oddane bestrykningsbatteri: 21 befal, 101 menige, 122 totalt
Malmøya bestrykningsbatteri: 18 befal, 90 menige, 108 totalt
Tangen bestrykningsbatteri: 17 befal, 80 menige, 97 totalt
Torgauten bestrykningsbatteri: 17 befal, 72 menige, 89 totalt
Kjøkøy bestrykningsbatteri: 17 befal, 73 menige, 90 totalt
Mørvika bestrykningsbatteri: 17 befal, 73 menige, 90 totalt
Kystartilleriet i ØSD: 397 befal, 1809 menige, 2072 totalt
Viktig å holde styr på hvilken periode/hvilket årstall man opererer med, da dette - som planverk generelt - var gjenstand for revisjoner med jevne mellomrom (også som følge av endringer i materielloppsett/-struktur mm).
Førstegangstjenestens innhold og struktur varierte også opp gjennom årene, bla som følge av bortfall av beredskap i 1990 (Nord-Norge) og avvikling av rekruttskolene et par år senere.
Påfølgende etablering av dedikerte øvingsfort og -avdelinger medførte også at man for hovedvåpen startet utdanning av mannskap til spesifikke avdelinger. For undervannsforsvaret ble tjenesten avsluttet med en ukes øvelse ved det aktuelle fortet/batteriet/minefeltet hvor mannskapene skulle disponeres i mobiliseringsforsvaret (usikker på om dette var en generell regel dog: Det ble jo bare gjennomført en syklus for hvert anlegg før KA ble nedlagt, så det kan ha vært kun pga samenfallende behov for SAT ifbm overtagelse av de nye anleggene).
Førstegangstjenestens innhold og struktur varierte også opp gjennom årene, bla som følge av bortfall av beredskap i 1990 (Nord-Norge) og avvikling av rekruttskolene et par år senere.
Påfølgende etablering av dedikerte øvingsfort og -avdelinger medførte også at man for hovedvåpen startet utdanning av mannskap til spesifikke avdelinger. For undervannsforsvaret ble tjenesten avsluttet med en ukes øvelse ved det aktuelle fortet/batteriet/minefeltet hvor mannskapene skulle disponeres i mobiliseringsforsvaret (usikker på om dette var en generell regel dog: Det ble jo bare gjennomført en syklus for hvert anlegg før KA ble nedlagt, så det kan ha vært kun pga samenfallende behov for SAT ifbm overtagelse av de nye anleggene).
Informasjon som ikke deles, går tapt!
Dette stemmer bra med de tallene som gjaldt på slutten av 1970-tallet, altså etter at 75 mm-BTT var satt opp på Bolærne, men før tilsv. var satt opp på Rauøy! Når dette kom på plass der også, så økte oppsetningen på Rauøy også (ikke minst p.g.a. nærsikringen knyttet til hvert objekt).lilje wrote:Nå ser jeg hvor jeg tok tallene fra (etter dårlig hukommelse uten å sjekke kilde). "Den kalde krigen - og Vestfold" (side 143) siterer et sammendrag av KOP for ØSD fra "rundt 1980" (det står ikke eksakt år), kilde Marinemuseet. Her kan det selvfølgelig ha vært feil, enten opprinnelig eller ved avskrift. For Kystartilleriet (her er ikke tatt med HV-avdelinger med oppdrag på kystfort) står det (full krigsoppsetning):BSKA77 wrote: Dette ser veldig bra ut "Lilje", jeg så bare en feil når jeg skum-leste: Krigsbemanningen på Rauøy var ca. 800 mann og ikke 500!. Ellers bare et par uvesentligheter. Er det lov å ta kopi av åndsverket ditt?
Oscarsborg: 69 befal, 261 menige, 330 totalt
Bolærne fort: 104 befal, 502 menige, 606 totalt
Rauøy fort: 99 befal, 471 menige, 570 totalt
Folehavna bestrykningsbatteri: 18 befal, 86 menige, 104 totalt
Oddane bestrykningsbatteri: 21 befal, 101 menige, 122 totalt
Malmøya bestrykningsbatteri: 18 befal, 90 menige, 108 totalt
Tangen bestrykningsbatteri: 17 befal, 80 menige, 97 totalt
Torgauten bestrykningsbatteri: 17 befal, 72 menige, 89 totalt
Kjøkøy bestrykningsbatteri: 17 befal, 73 menige, 90 totalt
Mørvika bestrykningsbatteri: 17 befal, 73 menige, 90 totalt
Kystartilleriet i ØSD: 397 befal, 1809 menige, 2072 totalt
PARATUS AD PROELIUM
Klar til strid
Klar til strid
Det høres veldig sannsynlig ut, jeg prøvde å gjøre en rask sammenligning i hodet:
Bolærne 4 stk 127 mm, Rauøy 4 stk. 150 mm, 150 mm sannsynligvis litt større mannskap enn 127 mm, men ikke mange flere?
Begge fort 3 stk 75 mm, like mannskapskrevende.
Rauøy 2 stk. 105 mm SKC/32 til bestrykning minefelt, mangler på Bolærne (ca 30 ekstra mann på Rauøy)
Begge 1 stk KARI (i første omgang), like mange
Bolærne 1 ekstra KARI ildledningssentral på Skarvesete + nærforsvar og annet. Hvor mange?
Bolærne har gruppestaben, ikke veldig stor?
Begge har minestasjon for kontrollerbart minefelt, omtrent like store.
Rauøy har mye større areal og 150 mm er spredd med stor avstand mellom hvert skyts, mens 127 mm på Bolærne er samlet, Rauøy er derfor mye mer mannskapskrevende på nærforsvar.
Det skulle gi at Rauøy sannsynligvis var en del mer mannskapskrevende enn Bolærne.
Da har jeg ikke regnet med: Mulig nærforsvar av NORDEP-anlegget på Vestre Bolæren kom kanskje under Bolærne fort???? Etter avtalen med Vest-Tyskland skulle anlegget i krig overtas av tyske mannskaper, mens Norge skulle ha ansvar for ytre sikring.
Bolærne 4 stk 127 mm, Rauøy 4 stk. 150 mm, 150 mm sannsynligvis litt større mannskap enn 127 mm, men ikke mange flere?
Begge fort 3 stk 75 mm, like mannskapskrevende.
Rauøy 2 stk. 105 mm SKC/32 til bestrykning minefelt, mangler på Bolærne (ca 30 ekstra mann på Rauøy)
Begge 1 stk KARI (i første omgang), like mange
Bolærne 1 ekstra KARI ildledningssentral på Skarvesete + nærforsvar og annet. Hvor mange?
Bolærne har gruppestaben, ikke veldig stor?
Begge har minestasjon for kontrollerbart minefelt, omtrent like store.
Rauøy har mye større areal og 150 mm er spredd med stor avstand mellom hvert skyts, mens 127 mm på Bolærne er samlet, Rauøy er derfor mye mer mannskapskrevende på nærforsvar.
Det skulle gi at Rauøy sannsynligvis var en del mer mannskapskrevende enn Bolærne.
Da har jeg ikke regnet med: Mulig nærforsvar av NORDEP-anlegget på Vestre Bolæren kom kanskje under Bolærne fort???? Etter avtalen med Vest-Tyskland skulle anlegget i krig overtas av tyske mannskaper, mens Norge skulle ha ansvar for ytre sikring.
HMST-Skarvesete m/Nærsikring: ca. 20 mann.
Rauøy hadde dessuten mye mer LV enn Bolærne, videre hadde de i totaloppsettet tilnærmet en BN-minus i nærforsvar (hvorav ett Kp var fra HV). Nærsikrings-styrken tilknyttet hvert objekt i 75mm-BTT oppsetningen var ikke regnet som en del av NF-avdelingen.
Rauøy hadde dessuten mye mer LV enn Bolærne, videre hadde de i totaloppsettet tilnærmet en BN-minus i nærforsvar (hvorav ett Kp var fra HV). Nærsikrings-styrken tilknyttet hvert objekt i 75mm-BTT oppsetningen var ikke regnet som en del av NF-avdelingen.
PARATUS AD PROELIUM
Klar til strid
Klar til strid
Jeg lurer litt på problemene man hadde med 15 cm L50 Bofors kanonene på Bolærne under invasjonen i april -40.
Problemene var at slaglåsene ble deformert, tennpatronene loddet seg fast og granatene sprang kort etter avfyring og lenge før nedslag. Den vanlige forklaringen jeg har hørt er at slaglåsene og tennpatronene var laget av undermåls materialer, og at brannrørene i granatene hadde passert "best før" datoen, og at alle disse problemene igjen skyldes manglende bevilgninger til vedlikehold og testskyting i mellomkrigstiden. Samtidig syntes jeg det virket merkelig at dette problemet tilsynelatende kun skulle gjelde Bolærne; på Rauøy hadde de tilsvarende kanoner og ammunisjon, men der skjøt en av kanonene 45 granater i rask rekkefølge uten problemer.
I "Norges sjøkrig 1940-1945, b2, Det tyske angrepet i Oslofjorden og på Norges Sørkyst", Erik Anker Steen, Gyldendal 1954, fotnote nederst på side 153
(Tilgjengelig digitalt på Nasjonalbiblioteket https://www.nb.no/items/204fb0bb10c9a10 ... slaglåsene) finner jeg derimot en helt annen forklaring: "Angående skyteuhellene på Bolærne fort 9. og 10. april 1940 har Sjøforsvarets artilleri i skrivelse av 14/9 1950 til Den krigshistoriske avdeling anført følgende: 'Skyteuhellene skyldes sannsynligvis at det foruten med granater med bunnbrannrør, også har vært skutt med granater hvor brannrøret ikke har vært iskrudd. Stikkflammene fra kruttladningen har da gjennom bunnpluggen antent trinolen i granaten og bevirket en trykkstigning i kanonene, hvorved slaglåsene er blitt ødelagt.'"
Dette er det eneste sted jeg har funnet denne forklaringen, men den virker samtidig troverdig. Det er jo kjent at kanonbetjeningen på Bolærne var svært uøvd (de hadde bare vært inne et par dager), og det oppsto flere andre problemer på grunn av det. Denne forklaringen dekker også alle de tre problemene; at slaglåsene ble deformert av høyere trykk, at tennpatronene smeltet av høyere temperatur og at granatene sprang så snart brannen i sprengladningen hadde gitt tilstrekkelig høyt trykk i granaten. Om dette stemmer så må det jo ha vært bare flaks som gjorde at de ikke fikk løpssprenging slik det skjedde da man glemte å skru inn basebrannrørene under prøveskytingen på Tarva etter krigen (også der fikk de banesprenging med den første granaten før den andre detonerte i løpet).
Er det noen som vet noe mere, eventuelt har mulighet for å grave fram "Sjøforsvarets artilleris skrivelse av 14/9 1950"?
Problemene var at slaglåsene ble deformert, tennpatronene loddet seg fast og granatene sprang kort etter avfyring og lenge før nedslag. Den vanlige forklaringen jeg har hørt er at slaglåsene og tennpatronene var laget av undermåls materialer, og at brannrørene i granatene hadde passert "best før" datoen, og at alle disse problemene igjen skyldes manglende bevilgninger til vedlikehold og testskyting i mellomkrigstiden. Samtidig syntes jeg det virket merkelig at dette problemet tilsynelatende kun skulle gjelde Bolærne; på Rauøy hadde de tilsvarende kanoner og ammunisjon, men der skjøt en av kanonene 45 granater i rask rekkefølge uten problemer.
I "Norges sjøkrig 1940-1945, b2, Det tyske angrepet i Oslofjorden og på Norges Sørkyst", Erik Anker Steen, Gyldendal 1954, fotnote nederst på side 153
(Tilgjengelig digitalt på Nasjonalbiblioteket https://www.nb.no/items/204fb0bb10c9a10 ... slaglåsene) finner jeg derimot en helt annen forklaring: "Angående skyteuhellene på Bolærne fort 9. og 10. april 1940 har Sjøforsvarets artilleri i skrivelse av 14/9 1950 til Den krigshistoriske avdeling anført følgende: 'Skyteuhellene skyldes sannsynligvis at det foruten med granater med bunnbrannrør, også har vært skutt med granater hvor brannrøret ikke har vært iskrudd. Stikkflammene fra kruttladningen har da gjennom bunnpluggen antent trinolen i granaten og bevirket en trykkstigning i kanonene, hvorved slaglåsene er blitt ødelagt.'"
Dette er det eneste sted jeg har funnet denne forklaringen, men den virker samtidig troverdig. Det er jo kjent at kanonbetjeningen på Bolærne var svært uøvd (de hadde bare vært inne et par dager), og det oppsto flere andre problemer på grunn av det. Denne forklaringen dekker også alle de tre problemene; at slaglåsene ble deformert av høyere trykk, at tennpatronene smeltet av høyere temperatur og at granatene sprang så snart brannen i sprengladningen hadde gitt tilstrekkelig høyt trykk i granaten. Om dette stemmer så må det jo ha vært bare flaks som gjorde at de ikke fikk løpssprenging slik det skjedde da man glemte å skru inn basebrannrørene under prøveskytingen på Tarva etter krigen (også der fikk de banesprenging med den første granaten før den andre detonerte i løpet).
Er det noen som vet noe mere, eventuelt har mulighet for å grave fram "Sjøforsvarets artilleris skrivelse av 14/9 1950"?
For ordens skyld: Dette er ikke tittelen på et dokument, men henviser til et skriv fra Sjøforsvaret (Marinen) til Forsvarets Krigshistoriske avdeling.runeaa wrote:Er det noen som vet noe mere, eventuelt har mulighet for å grave fram "Sjøforsvarets artilleris skrivelse av 14/9 1950"?
Hvis arkivene ikke ble sanert, burde man kunne finnet brevet i arkivene til avsender og/eller mottaker:
http://arkivportalen.no/side/arkiv/deta ... 0001355697
http://arkivportalen.no/side/arkiv/deta ... 0000006405
Informasjon som ikke deles, går tapt!
Hhv. 36 og 46 hyllemeter... Fare for at det må vente til jeg er blitt pensjonist...Natter wrote:For ordens skyld: Dette er ikke tittelen på et dokument, men henviser til et skriv fra Sjøforsvaret (Marinen) til Forsvarets Krigshistoriske avdeling.runeaa wrote:Er det noen som vet noe mere, eventuelt har mulighet for å grave fram "Sjøforsvarets artilleris skrivelse av 14/9 1950"?
Hvis arkivene ikke ble sanert, burde man kunne finnet brevet i arkivene til avsender og/eller mottaker:
http://arkivportalen.no/side/arkiv/deta ... 0001355697
http://arkivportalen.no/side/arkiv/deta ... 0000006405
Ja, hvis du skal gå gjennom de komplette arkivene blir det nok en stor jobb.runeaa wrote:Hhv. 36 og 46 hyllemeter... Fare for at det må vente til jeg er blitt pensjonist...
Personlig ville jeg nok ha luket ut arkivbokser som åpenbart er irrelevante mht emne og tidsrom ift hva jeg søker - feks materiale fra 1858 frem til 1949.
Bare et tips...
Informasjon som ikke deles, går tapt!
Jeg har litt mer småtteri liggende, som tydeligvis ikke er postet tidligere:
- Attachments
-
- IMG_4324a.jpg (1.3 MiB) Viewed 92 times
-
- IMG_4325a.jpg (1.01 MiB) Viewed 92 times
-
- IMG_4326.jpg (1.5 MiB) Viewed 92 times
-
- IMG_4327.jpg (1.33 MiB) Viewed 92 times
Informasjon som ikke deles, går tapt!
Så det var altså planlagt torpedobatterier på begge sider av fjorden. Ser at avstanden mellom Ø.Bolærne og Rauøy er ca. 7000 meter, noe som skulle tilsi at batteriene ville fått en relativt overlappende skuddsektor? Hvor langt i planleggingen kom man med disse anleggene? (Kan jeg ha sett tegninger av disse på forumet tidligere?)
Med vennlig hilsen Meteor