Kystfort

Hei.
Husker fra min tid som kanonlagfører (for 106 mm. M40A1) at det var snakk om å utplassere denne typen skyts på kystfortene,for nærforsvar og for å dekke farvannet ved fortene som lå utenfor hovedbatteriets dekningsområde. Dette på grunn av at det ble billigere og krevde mindre bemanning(4 mann) enn fast skyts i kasematter. Dette var jo ingen dårlig ide, kanonene var meget treffsikre, dessuten mobile, krevde dog en viss veistandard,(jeep). Eneste bakdel var et enormt "giveaway" pga. bakflammen.
Har fått opplysninger at det var konkrete planer om slikt skyts på Sandsøy Fort, men at dette ble skrinlagt i -66.
Noen som vet om det kom til utplassering på andre kystfort?
Carl Gustav og RB-70 ble jo tatt i bruk senere.
Hilsen Sigfred R.

RasmusTerne wrote:dessuten mobile, krevde dog en viss veistandard,(jeep).

Fantes det ikke versjoner som ble montert på understell rett på bakken? (vet ikke om de uansett krevde hjulbasert transport pga. vekten...).

RasmusTerne wrote:Carl Gustav og RB-70 ble jo tatt i bruk senere.

Carl Gustaf er samme type våpen (dvs. rekylfri kanon), men Robot 70 er da vitterlig et missil luftvernsystem...?

brukte ikke tyske styrker rekylfri kanon oppi fjellene?

men Robot 70 er da vitterlig et missil luftvernsystem...?

Robot 70 er et missil luftvernsystem med rekkevidde på 5-6000 meter, og var knyttet opp mot en mobil ildledningsradar type Giraffe MK II (lastebil) og MK IV (beltevogn)

Hei.
Natter skrev:

Fantes det ikke versjoner som ble montert på understell rett på bakken? (vet ikke om de uansett krevde hjulbasert transport pga. vekten...).

Skytset stot montert på en lavett som kunne tas av kjøretøyet og benyttes på bakken. Kunne også flyttes kortere distanser i terrenget av betjeningen, 3 mann på løpet,(adskilt fra lavetten), og 1 mann på lavetten, som var utsturt med "nesehjul".
Vanlig "straffemetode" i kanontroppen var "trilling og bæring"
Tungarbeid, spesielt hvis stilling også skulle graves
Hilsen Sigfred R.

RasmusTerne wrote:Hei.
Husker fra min tid som kanonlagfører (for 106 mm. M40A1) at det var snakk om å utplassere denne typen skyts på kystfortene,for nærforsvar og for å dekke farvannet ved fortene som lå utenfor hovedbatteriets dekningsområde. Dette på grunn av at det ble billigere og krevde mindre bemanning(4 mann) enn fast skyts i kasematter. Dette var jo ingen dårlig ide, kanonene var meget treffsikre, dessuten mobile, krevde dog en viss veistandard,(jeep). Eneste bakdel var et enormt "giveaway" pga. bakflammen.
Har fått opplysninger at det var konkrete planer om slikt skyts på Sandsøy Fort, men at dette ble skrinlagt i -66.
Noen som vet om det kom til utplassering på andre kystfort?
Carl Gustav og RB-70 ble jo tatt i bruk senere.
Hilsen Sigfred R.

kankje du har glemt tow.tråstyrt granat

geir wrote:kankje du har glemt tow.tråstyrt granat

Nytt for meg at Kystartilleriet var oppsatt med TOW?

Vet at 106 mm RFK ble benyttet primært som et effektivt panservernvåpen frem til TOW tok over. Når TOW kom i bruk ble vel 106 mm RFK benyttet "i andre linje" av HV så vidt jeg husker. Vet at en rekke land fortsatt bruker 106 mm RFK, og har sett de i både bilmonterte utgaver og på bakken i egnet (veldig enkel) lavett. Så filmsnutter av de på nettet, og de er imponerende våpen med en betydelig slagkraft og presisjon, samtidig som de er forholdsvis lette og enkle. Et missilsystem som TOW er betydelig mere omfattende og komplisert. TOW er et trådstyrt missil, og ikke en granat. RFK hadde granater med helt spesielle hylser, og er såkallt enhetsammunisjon, slik som 105 mm SKC/32 og mange andre, men da uten rekylen (alvorlig smell og bakblåst i stedet,,, hehe).

Hvis disse ble brukt på kystfort, så vil jeg tro at det var som panservern i regi av lokale HV-avdelinger/hær-avdelinger som hadde dette våpensystemet som samarbeidet om nærforsvaret på fortene. De var ikke fast inventar på fortene såvidt jeg vet. Kystfortene sto vel ikke for panservern selv så vidt jeg vet.
Men som trådstarter skriver, så har det tydeligvis blitt vurdert som et sjøfront-våpen tidligere. Spør du meg, så hadde det sikkert kunne vært et effektivt og kraftig tilskudd til kystfortene.

marius wrote:Kystfortene sto vel ikke for panservern selv så vidt jeg vet.

Utover det som ble ivaretatt med 84mm RFK (Carl Gustav), M72 LAW og 12,7mm Materiellødeleggelsesrifle Barrett M82A1 (i den grad man regner sistnevnte som et panservernvåpen).

Natter wrote:

marius wrote:Kystfortene sto vel ikke for panservern selv så vidt jeg vet.

Utover det som ble ivaretatt med 84mm RFK (Carl Gustav), M72 LAW og 12,7mm Materiellødeleggelsesrifle Barrett M82A1 (i den grad man regner sistnevnte som et panservernvåpen).

Ja, de hadde vel Carl gustav og M72 i inventaret på de større kystfortene, men vet ikke hvor utbredt det var med dette på de små kystfortene/bestrykningsbatteriene? Er kansje noen her som har vært på våpenlagerene ute i KA's ulike anlegg?
Barrett 12,7 var vel ikke et vanlig KA-våpen? De hadde naturligvis Browning M2 som nærforsvar/luftvern, men trudde ikke Barrett var vanlig i KA. 12,7 mm uansett våpentype er jo ikke allverdens panservern mot stridsvogner og godt pansret personellkjøretøy. Vet at de kan gjøre det utrivelig for lettpansrede kjøretøy som M113 m.fl. men stridsvogner må ha kraftigere saker.
De hadde jo BK også på de større fortene, men dette er jo heller ikke noe ideelt panservernvåpen med mindre en er en jæ..l til å sikte og beregne nedslagstiden når det er snakk om bevegelige mål. hehe.

Skal en bruke 106 mm RFK på kystfort, så må de vel være plassert i svært godt beskyttede stillinger som også tok hensyn til bakblåsten, eller være svært mobile f.eks kjøretøymonterte i forberedte stillinger som beskyttet både kjøretøy og skyts/besetning, men der de kunne bytte stiloinger raskt, siden de mest sansynlig fort blir skyteskiver idet bakblåsten lyser opp og blåser alt løst til himmels bak skytset. Nå er vel også normalt artilleriskyts utstyrt med heftig munningsflamme samt at de sparker opp litt dritt og lort forran munningen.
Kansje det var behovet for betydelig forbedret fortifikatorisk utbygning for evt nytt skyts som var noe av det som gikk i mot etablering av 106 mm RFK i KA?
Det er jo kjent at KA ønsket kraftig forbedringer når det gjelderbeskyttelsen av skyts og anlegg både på 50-tallet, 60-tallet og senere, men dette ble i liten grad tatt hensyn til bortsett fra enkelte viktigere anlegg. De fleste bestrykningsbatteriene hadde relativt begrenset fortifikatorisk utbygging (enkelte anlegg, slik som Mørvika i Østfold var etterhvert forholdsvis bra beskyttet med tette skjold forran skyts plassert i fjellanlegg).

marius wrote:Ja, de hadde vel Carl gustav og M72 i inventaret på de større kystfortene, men vet ikke hvor utbredt det var med dette på de små kystfortene/bestrykningsbatteriene? Er kansje noen her som har vært på våpenlagerene ute i KA's ulike anlegg?

Carl Gustav inngikk muligens ikke i alle oppsetningene, men jeg tror det var ganske utbredt (selv om man ikke utdannet i alle kontingenter, inngikk det gjerne i krigsoppsetningen - slik var det vel f.eks. på Korshamn).

M72 var nok vanlig over alt.

marius wrote:Barrett 12,7 var vel ikke et vanlig KA-våpen? De hadde naturligvis Browning M2 som nærforsvar/luftvern, men trudde ikke Barrett var vanlig i KA.

Nei, det var definitivt ikke vanlig (ble jo introdusert helt mot slutten som utrustning ved kyst-/nærforsavdelingene ved Trondenes og Hysnes øvingsavdelinger, og er naturligvis videreført i KJK).

Natter wrote:

geir wrote:kankje du har glemt tow.tråstyrt granat

Nytt for meg at Kystartilleriet var oppsatt med TOW?

Mener å erindre at vi ble beskutt med TOW under inntregningsøvelser mot fortene i Troms på slutten av 60-tallet. Finner dog ikke TOW i oppsetningen for fortene, så det var muligens enheter fra Hæren som sto bak?
Angående 106 mm. RFK kan man jo se den på bilder fra den pågående konflikten i Libya, av reporteren benevnt som "rakettvåpen". Så den er "still going strong". Som sagt,meget slagkraftig og treffsikker, mot stillestående mål var treffprosenten for granaten nærmere 100,mye på på grunn av et 12,7 mm innskytingsgevær med sporlys, montert på kanonløpet og justert i forhold til kanonens optiske sikte.
Sigfred R.

TOW ble innført i Hæren i 1975/76 (jeg var i støttekompani i infanteriet 1976/77, og TOW-troppen vår [jeg var i BK-tropp] er jeg ganske sikker på var 2. kontingent med TOW, våpenet var i hvert fall da nesten helt nytt i Norge). 106 mm RFK (M40) ble beholdt i Infanteriet i de såkalte lokalvernbataljonene, dvs. de mob-bataljoner som var oppsatt med soldater av landvernet, 35-44 år gamle; jeg tror helt til begynnelsen av 90-tallet. Som en skrev her, ble også en del 106 mm RFK overført til HV da de ble tatt ut av Hærens feltavdelinger (HV hadde også lenge 75 mm RFK (M20), det våpenet som 106 mm RFK erstattet på slutten av 1950-tallet, samt 57 mm (M18) RFK, et våpen som i Hæren ble erstattet av 84 mm i første halvdel av 1970-tallet).

En helt annen sak er at KA en periode hadde SS 11 (eller var det SS 12?) franske trådstyrte missiler, dette var 1. generasjon trådstyrte der man måtte styre dem manuelt med en styrespak gjennom flukten. På en måte en forgjenger til Hellfire. Dette var vel på 60-tallet?

Da Penguin ble utviklet var det stor interesse for å ha en landbasert utgave montert på lastevogner som mobilt KA. Det ble det av en eller annen grunn aldri noe av. Det temmelig spesielle er at Polen nå har bestilt et større antall NSM for å montere dem på lastevogner til bruk som mobilt kystartilleri!

Siden diskusjonen dreier bort fra RFK, kan det jo også nevnes at TOW ble mekanisert i Norge med innføring av panserjager NM-142 (en av flere norske M-113 varianter):
http://data.primeportal.net/apc/vik/nm-142/thKav695.jpg

Andre land hadde egne varianter av mekanisert TOW.


Mht. KJK, så har det vært gjennomført tester med Hellfire-rampe montert på Stridsbåt 90, visstnok med brukbart resultat. Litt usikker på hvorfor en ikke har videreført dette (jeg mener svenskene har implementert en lignende løsning, dog med en større launcher).

I Kystartilleriet planla man ganske mye, men det ble stort sett ikke noe av det meste. Amerikansk våpenhjelp ble ikke tillatt fordelt til Kystartilleriet da dette materiell var forutsatt tildelt NATO-assigned forces, mens Kystartilleriet i utgangspunktet var en nasjonal styrkekomponenent. Kystartilleriet beholdt derfor et antall 25 mm franske AT-kanoner, 47 mm tjekkiske samt franske mobile AT kanoner. I Bergen festning og Agdenes festning beholdt man dessuten et antall tjekkiske 47 mm festningskanoner. Av annet materiell hadde man den britiske PIAT. Dette ble etter hver utfaset og man hadde en skrikende mangel på antitank materiell inntil M72 ble anskaffet. Senere fikk man også 84 mm RFK i nærforsvaret. Dette gjaldt Kystartilleriets egne oppsetninger. Imidlertid var det ved flere fort også hæravdelinger, her hadde man mer kvalifiserte AT-våpen. Når det gjaldt SS 11 og SS 12 så var dette i Kystartilleriet rent antifartøy materiell.