Kystfort

Utrolig sterk enkelhistorie om behandlingen av russiske krigsfanger

http://www.framtidinord.no/incoming/article13027.ece

Husker ikke hvem som sa det, men sitatet lød vertfall noe som; -Det største hånet mot menneskeheten er krig.

Mange triste skjebner rundt om i landet på den tiden.dolmen

Var det ikke her på Trondenes Russefangene holdt til ?

Etter det jeg har forstått, så hadde ikke russerne lov til å la seg bli tatt til fange. Det ble sett på som foræderi, og straffen var vel mer eller mindre den samme.
Jeg kan tenke meg at det var mange frigitte russiske fanger som vegret seg mot å reise hjem da krigen var over. I russland ventet som regel en streng straff.
I skarp kontrast til hvorledes f.eks norske krigsfanger har en plikt til å rømme, hadde russerne plikt til å ikke la seg fange.
Jeg kan tenke meg at motivasjonen for å rømme ikke var større enn den desperasjonen som hang over hver enkelte russer etterhvert som dagene hardnet til. Livet deres var så og si forbi uansett om de var i fangeleir, eller om de rømte, om de ikke var så heldige å gjemme seg til krigen var over og kunne få asyl i et annet land.

Hei.
Bok som omhandler temaet: "Forelebig udø!" av Ole-Jacob Abraham, KapAbel Forlag. Fra omtalen: "Under 2.verdenskrig overførte tyskerne rundt 100000 sovjetiske krigsfanger fra østfronten til Norge.
Gjennom øynene til den russiske krigsfangen Ivan Trofimovitsj Pokinboroda(!), gir denne boken blant annet et unikt innblikk i et tema i krigs-og etterkrigshistorien som hittil ikke er særlig belyst".
Hilsen Sigfred R.

Denne boka burde også være av interesse i forbindelse med temaet:
http://aftenbladet.no/kultur/bok/949911 ... Norge.html

Takker for tipsene. Ser for meg at jeg benytter jula til litt lesing.

Stutzpunkt wrote:Denne boka burde også være av interesse i forbindelse med temaet:
http://aftenbladet.no/kultur/bok/949911 ... Norge.html

Kunne vel kanskje vært opprettet en post på denne i "Bøker, youtube, avisklipp m.m" ?

mvh
KOS

Etter det jeg har forstått, så hadde ikke russerne lov til å la seg bli tatt til fange. Det ble sett på som foræderi, og straffen var vel mer eller mindre den samme.

Jeg kan tenke meg at motivasjonen for å rømme ikke var større enn den desperasjonen som hang over hver enkelte russer etterhvert som dagene hardnet til. Livet deres var så og si forbi uansett om de var i fangeleir, eller om de rømte, om de ikke var så heldige å gjemme seg til krigen var over og kunne få asyl i et annet land.

Dette er det flere meninger om. Under den kalde krigen ble det fremstilt som om alle de sovjetiske krigsfanger som ble sendt hjem til Sovjet i 1945 ble sendt videre til Sibir eller verre.

Marianne Neerland Solheimns doktorgradsavhandling om de sovjetiske krigsfangene her i landet, som er det beste forskerarbeidet som er gjort på temaet, tyder på noe annet. De fleste krigsfangene fikk vende tilbake til sine hjem etter krigen. En del, som hadde overgitt seg vel enkelt eller hadde samarbeidet med tyskerne, fikk imidlertid en annen skjebne.

Grunnen til at det har blitt fremstilt som om nærmest alle ble sendt til tvangsarbeidsleire er kanskje å finne i det fiendebildet det var behov for å skape av den sovjetiske ledelsen under den kalde krigen.

Inge S

Vedlagt en link, nyttig hvis man skal ha info om det aktuelle tema.
Paul S.
http://www.sovjetiske-krigsfanger.no/index.htm

Interresant historie, I juni\juli '45 gransket Brittene det som skjedde i Kitdalen vinter 44\45. Rapporten kan finnes hos National Archives i England og jeg har en kopi. Det var brukt i forb. med Nuremberg oppgjøret.

Det ligg sikkert mange lik enda langs Lyngen linje, i Kitdalen var de siste jeg kjenner til gravd opp i 1986 i forb med bygging av Norks bunkers midt i en av de gamle arbeids leiren til Russeren.