Kystfort

Hei!

Jeg vil gjerne ta for meg ett tema som blir lite omdiskutert her, nemlig Sagvåg og området rundt!
Jeg har hatt meg en fin høsttur i dag,og knipset litt bilder rundtomkring.
Bildene jeg har tatt i dag, er fra Litlabø kisgruver og området rundt.
Bildene er på ingen måte noen garanti på at det er rester fra 2.vk, men kan likegodt være naturlige groper eller før/etterkrigs rester fra noe annet. Men det er indisier på at noe kan ha vært i bruk der. Derfor oppfordrer jeg spesielt medlemmene fra Stord/Fitjar, til å være aktiv i denne tråden,siden det står veldig mye uløst i den biten der. Om moderator finner denne tråden upassende for dette rommet, så får han fjerne det til ett mer egnet, siden det tross alt ikke er noe kystfort det er snakk om egentlig her.

ZÜG SAGVAAG


HOVEDSKYTS
- 2 stk. 10,5cm K.(n) Schneider-Canet posisjonskanon
- Kaliber: 10,5 cm.
- Vekt: 2.720 kg. (med feltlavett i skytestilling)
- Skuddvidde: 11.300 m.
- Prosjektilvekt: 15,74 kg.
- Skuddtakt: 5 - 7 skudd/min. (men dette varierer med underlaget)
- Utgangshastighet: 500 m/sek
- Elevasjon -7° – +20°
- Fransk betegnelse: M/1901 L/28 Schneider-Canet
- Norsk betegnelse: 10,5 cm. Schneider-Canet posisjonskanon L/28
- Modell: 1901


LUFTVERN
- Det er ikke registrert luftvern ved anlegget


NÆRFORSVAR
- 2 stk. 5,0 cm. KwK i sokkelaffustasje
- 2 stk. sMG og 2 stk. MG


ANDRE STRIDSMIDLER


BESKRIVELSE AV ANLEGGET
Dette var en tropp med 2 stk. norske 10,5 cm Schneider-Canet posisjonskanoner for å beskytte Stordø Kisgruber ved Sagvåg på Stord. Batteriet var en enhet underlagt HKB 61/977 Leirvik. Stordø Kisgruber ble angrepet i et commandoraid (operasjon CARTOON) i 1943, og produksjonen av svovelkis til tysk pyroteknisk industri ble kraftig redusert.


BESKRIVELSE AV HOVEDSKYTSET
8 stk. slike kanoner ble disse ikke gitt noe tysk eget Gerätnummer. Ved raidet på Størdø Kisgruber i 1943 ble den ene kanonen ødelagt, og etter hvert ble det også besluttet å fjerne den siste kanonen. Den gikk til Aspenes i Sogn og Fjordane som tredje kanon i batteriet som var satt opp der. Etter artillerikanonen var fjernet ble dette til Stützpunkt Sagvåg underlagt infanteriregimentet, med de to 5,0 cm. KwK som strandforsvarskanoner.


OPERATION CARTOON
Natt til 23. januar 1943 gikk sju torpedobåter fra Lerwick på Shetland med kurs for Stord, men bare to av båtene (MTB 626 og 627) skulle gå inn til selve Sagvåg. Dette var et nøye planlagt motstandsraid for å hindre tyskerne å få tak i den viktige svovelkisen. Kommandoraidet ble utført at om lag 35 norske og engelske commandosoldater og for å forhindre represalier på nordmenn så ble bare engelsk språk benyttet under raidet. Commandosoldatene gikk i land på flere steder i Sagvåg, så foretok de en springmarsj med ryggsekkene fulle av sprengstoff de ca. tre kilometerne til gruvene på Littlabø. Det kom til kamp mellom MTB’er og batteriene på Leirvik og Tittelsnes. Begge batteriene fyrer av med det de har av skyts mot torpedobåtene. I Sagvåg ble 10,5 cm kanonene satt ut av spill ved å avfyre torpedoer i kiskaien foran batteriet. En tysk soldat ble drept og en ble hardt såret. En commandosoldat ble drept under raidet i tillegg til at den norske skøyta ”Gullborg”, på spesialoppdrag i forbindelse med aksjonen, forsvant sporløst med tre av besetningen fra Bremnes.

Målet for sprengningen var å sabotere den nye heisen, steinknuseren, reservegrabben, transportbåndet, dynamoer og transformatorer. Arbeiderne som holdt på å justere den nye heisen om natten fikk beskjed om å varsle folk i nabolaget om at det var angrep på området og at de måtte komme seg i sikkerhet. Vegen mot Leirvik ble sperret for å hindre tyske forsterkninger å nå frem, og spesielt var de redd for den 300 mann store styrken tyskerne hadde på Osterneset. Hele operasjonen tok om lag tre timer. Noen av lokalbefolkningen ble tatt inn til forhør i forbindelse med raidet, men ingen ble straffet for forholdet. Produksjonen av svovelkis ble bare stanset i et halvt år fordi tyskerne satte i stand den gamle gruveheisen igjen, og de allierte hadde ikke antatt at den gamle heisen var i såpass brukbar stand. Men raidet hadde sin virkning, gruvene produserte 150.000 tonn malm årlig og i 1945 var produksjonen kommet opp i bare en tredjedel av det opprinnelige.


KILDER
- Arquebus krigshistorisk museum
- Jan Egil Fjørtoft
- Sunnhordland Folkemuseum
- Norges Hjemmefrontmuseum
- Tyske Kystfort i Norge (Agder presse 1982)
- Årbok for Haugalandmuseene 2007-2008
- Arquebus Kaller London (Haugesund Avis forlag)


LENKER
Züg 61/977 Sagvaag

Samleinfo som nevnt av Arquebus ovenfor - diskusjonstråd er her:Tittel: Züg 61/977 Sagvaag

mvh
KOS

KOS wrote:Samleinfo som nevnt av Arquebus ovenfor - diskusjonstråd er her:Tittel: Züg 61/977 Sagvaag

mvh
KOS

Denne tråden handler i all hovedsak ikke om selve støttepunktet, men området rundt dette. Det vil si litlabø og andre områder i sagvågs området. Men det er nesten umulig å ikke dra inn infomasjon som binder støttepunktet ved kaien, til dette. Jeg kommer med mer fotografier,som omhandler støttepunktet, men vil bli postet under egnet tråd. Denne tråden handler om det rundt dette, men kan ikke utelukke at det komme forbindelser. En ide kansje å slå sammen desse trådene?


By the way: De "gropene" som jeg har beskrevet over, er lufting/orienteringsgroper som jeg har blitt infomert om i dag. Ergo,det har egentlig ingenting med 2vk å gjøre, men så vet vi det.

En del av gropene kan vel også være ifm. skjerping i området rundt gruva.

Jon-Vegard wrote:En del av gropene kan vel også være ifm. skjerping i området rundt gruva.

Snakket med en som er med i venelaget der, og gropene var vist lufting og orienteringsposter. Men man skal vel ikke se bort i fra at det er brukt til skjerping også,for det var en god del slike groper. Men det jeg egentlig er ute etter der, er jo den tyske aktiviteten som var der i krigsårene. Har hørt rykter om bunkerser og ammolagrer. Ammolagrene er nok godt gjemt inne i gangene, men bunkersene ligger jo rundt området. Forsåvidt så mye som er gjen, er uvist. Ett annet spørsmål er jo, stod dette uten antiluftskyts? Zug Sagvaag stod uten, og dermed blir jo dette ett temmelig sårbart område ovenfor luftangrep

Er gruve området åpent? er det mulig å komme inn i gruvene/byggene rundt gruver F.eks det der tårnet?

mariuslepsøe wrote:Er gruve området åpent? er det mulig å komme inn i gruvene/byggene rundt gruver F.eks det der tårnet?

Gruvesjaktene er stengt, men det er mulig å komme inn i tårnet om du kontakter "gruvelaget". Det er ett åpent museum der, Bygninger er stengt, samt gruveopninger. Men området er åpent for publikum, anytime. Det sies at det skal finnes bunkerer,skyttergraver,stillinger rundt området, jeg har bare funnet en bekreftet. Det er bare å ta seg frem. Men skal du inn i bygninger, kontakt gruvelaget. (om noen her skal til stord/fitjar, kontakt meg)

På denne siden finner du mye informasjon om selve gruvemuseet, samt bilder.

http://www.museumsnett.no/gruo/