Kystfort

Noe jeg lurte på her; Åssen erfaring har folket her når det gjelder slikt annleggsutstyr som betongblanderne tyskerne brukte til anleggsbyggingen i Norge (og i resten av atlanterhavsvollen...)?

Ut fra bilder jeg har sett her på forumet og andre steder, så var det naturligvis kraftig utstyr for å blande de vanvittige mengdene det gikk for støpinga av en krafitg bunker.

Jeg regner med at disse var stempelmotor-drevne maskiner, eller er det noe som tyder på at de var elektriske med evt aggregat f.eks.?

Er det noen som vet om noe slikt har blitt bevart og tatt vare på etter krigen? Dette utstyret ble fraktet rundt der det var behov for det regner jeg med.

Jeg regner med at mesteparten av dette utstyret ble benyttet av entrepenørfirmaer til nybygging også i tiden etter 2VK.

Men er det noen som vet om noe slikt som står på museum f.eks.?

Tenk å bygget seg noe med en slik doning i dag. hehe.

Hilsen Marius

marius wrote:Noe jeg lurte på her; Åssen erfaring har folket her når det gjelder slikt annleggsutstyr som betongblanderne tyskerne brukte til anleggsbyggingen i Norge (og i resten av atlanterhavsvollen...)?

Ut fra bilder jeg har sett her på forumet og andre steder, så var det naturligvis kraftig utstyr for å blande de vanvittige mengdene det gikk for støpinga av en krafitg bunker.

Jeg regner med at disse var stempelmotor-drevne maskiner, eller er det noe som tyder på at de var elektriske med evt aggregat f.eks.?

Er det noen som vet om noe slikt har blitt bevart og tatt vare på etter krigen? Dette utstyret ble fraktet rundt der det var behov for det regner jeg med.

Jeg regner med at mesteparten av dette utstyret ble benyttet av entrepenørfirmaer til nybygging også i tiden etter 2VK.

Men er det noen som vet om noe slikt som står på museum f.eks.?

Tenk å bygget seg noe med en slik doning i dag. hehe.

Hilsen Marius

Dette utstyret var i bruk en god stund etter krigen. Det var ikke betongblandeverk og trommelbiler på den tiden. Sand ble kjørt på lastebil mange uten tipp. Det var å skuffe på og av. Sementen kom i 50 kg sekker som ble skuffet inn i maskinen sammen med sand og vann i riktig forhold. Maskinen var som blandemaskinen du kan kjøpe på Maxbo i dag, bare vesentlig større. Det ble spikret opp tårn hvor blandemaskinen kunne heises opptil riktig høyde og der ble blandingen tippet i trillebårer og fordelt i forskalingen. Dette var blodslit, ikke ønsk deg noe lignende, det kan fort bli virkelig hvis miljøvernerne får stoppet all tung trafikk. i dag er selv sementsekkene på bare halve vekten av helsemessige årsaker. Som liten var jeg ofte med en nabo som kjørte lastebil. Det jeg husker best var kjøring med sand fra Mysen til låvebygget på landbrukskolen på Ås. Bilen hadde ikke tipp og lasten ble skuffet både på og av bilen for hånd. For ikke å snakke om murstein transport. Steinen ble lastet fra siden og lagt så langt inn på planet som mulig og ut til kanten, så ble bilen snudd og det samme gjentok seg på den andre siden. Arbeidshansker fantes ikke. Som beskyttelse ble det brukt plater av bilslanger med et hull til tommelen. Dette var i 1946 og det var lite av alt. Lastebilsjåfør var blodslit, du måtte laste og losse selv og servo var ukjendt for de fleste. I dag kan de færreste kjøre bil med usynkroniseret gearkasse engang.

Mvh
ervold

Her er et par bilder fra Batteri Vara i kristiansand.

Det står en annen modell hos Rogaland Krigshistoriske Museum.
http://www.rkm.no.com

Ja, som ervold sier så ble dette utstyret brukt etter krigen slik jeg og tippet. At det var et voldsomt slit på alle måter kan en lett tenke seg. Selv med slikt blandeutstyr kan en tenke seg hvor mye slit det var å bygge en større bunker f.eks. med 2 m vegger, og en kan jo lure på hvordan de i det hele tatt klarte å få til såpasse mye som de gjorde i Norge på såpass kort tid som 5 år er.
En skal respektere alle de som jobbet (og døde) for alle disse anleggene vi ser stå der i dag, og som ingen ellers i samfunnet bryr seg om historien til. Men det er jo en annen sak.

Det er tydelig at det finnes materiell stående rundt om kring ja, i varierende stand. En får håpe også slikt materiell blir forsøkt tatt vare på for ettertiden da det er en viktig del av anleggenes historie. Er ikke allverdens bilder fra selve bygginga av anleggene, men det var kansje strengt forbudt å ta bilder i hytt og pine på byggeplassene.

En trenger vel ikke en slik doning for å blande seg en grunnmur.