Kystfort

Nå er det åpnet et eget ild-lednings museum på Oscarsborg festning. her er det utstilt utstyr som ble bruk fra før første verdenskrig opp mot vår tid. Museet er kun åpent etter avtale med guide. Mye av det som er utstilt har noen av oss sett før men det er også kommet til nye ting. En del bilder og utstyr er også stilt ut. Absolutt et sted man bør se.
Her er noen bilder fra utstillingen.

Norges eneste gjenværende regnebord iflg museet

Yngvar wrote:Norges eneste gjenværende regnebord iflg museet

Ikke helt korrekt, men nesten. Etter krigen hadde man 13 slike regnebord (Sidebord C/39 med ballistisk regnebord C/37 og integrert avstandsklokke C/31). 11 av disse ble lettere modifisert til bruk i Ildledningssystem B, mens 2 ble beholdt i originalstand fordi de tilhørte batterier som ikke formelt var nedlagt (i reserve). Disse batteriene var Løkhaug og Austrått i Trøndelag. Bordet på Oscarsborg stammer fra Løkhaug, mens Austrått sitt bord står på Adolfkanonen i Harstad sammen med resten av ildledningssystemet fra Austrått. Av de øvrige modifiserte bordene finnes i hvertfall 2 (ett på Oscarsborg og ett på Austrått).

Takk for info JEF. Da bør kanskje museet forandre litt på info plakaten på regnebordet.

Flere bilder fra museet. Det interessant er jo og se utviklingen fra tidlig 1900 via krigene og frem mot vår tid.

J E F wrote:

Yngvar wrote:Norges eneste gjenværende regnebord iflg museet

Ikke helt korrekt, men nesten. Etter krigen hadde man 13 slike regnebord (Sidebord C/39 med ballistisk regnebord C/37 og integrert avstandsklokke C/31). 11 av disse ble lettere modifisert til bruk i Ildledningssystem B, mens 2 ble beholdt i originalstand fordi de tilhørte batterier som ikke formelt var nedlagt (i reserve). Disse batteriene var Løkhaug og Austrått i Trøndelag. Bordet på Oscarsborg stammer fra Løkhaug, mens Austrått sitt bord står på Adolfkanonen i Harstad sammen med resten av ildledningssystemet fra Austrått. Av de øvrige modifiserte bordene finnes i hvertfall 2 (ett på Oscarsborg og ett på Austrått).

Hva med regnebordet i Kristiansand Kanonmuseum?
Kan se en del bilder av det her: http://myvimu.com/blog/bateria-vara-fot ... go-muzeum/

Noggie wrote:

J E F wrote:

Yngvar wrote:Norges eneste gjenværende regnebord iflg museet

Ikke helt korrekt, men nesten. Etter krigen hadde man 13 slike regnebord (Sidebord C/39 med ballistisk regnebord C/37 og integrert avstandsklokke C/31). 11 av disse ble lettere modifisert til bruk i Ildledningssystem B, mens 2 ble beholdt i originalstand fordi de tilhørte batterier som ikke formelt var nedlagt (i reserve). Disse batteriene var Løkhaug og Austrått i Trøndelag. Bordet på Oscarsborg stammer fra Løkhaug, mens Austrått sitt bord står på Adolfkanonen i Harstad sammen med resten av ildledningssystemet fra Austrått. Av de øvrige modifiserte bordene finnes i hvertfall 2 (ett på Oscarsborg og ett på Austrått).

Hva med regnebordet i Kristiansand Kanonmuseum?
Kan se en del bilder av det her: http://myvimu.com/blog/bateria-vara-fot ... go-muzeum/

Ja, det har nok overlevd. Dette er et modifisert B-system bord som kommer fra Odderøya fort. Sist brukt under rep-øvelsen 1976. Dette bordet inkludert dagskorreksjonsbord C/37 er gjort opp for 10,5 cm SKC/32. (tromler og skalaer var utbyttbare for å kunne tilpasse bordets utregninger til aktuelt kaliber)

Oscarsborg sett fra luften, kanonmuseet på venstre side i bilde. Guidene på museet er uniformert med sorte T-skjoret som på bilde under og disse kan kjøpes på nettet http://forsvaretsmuseer.no/Oscarsborg/H ... -skjortene

J E F wrote:

Yngvar wrote:Norges eneste gjenværende regnebord iflg museet

Ikke helt korrekt, men nesten. Etter krigen hadde man 13 slike regnebord (Sidebord C/39 med ballistisk regnebord C/37 og integrert avstandsklokke C/31). 11 av disse ble lettere modifisert til bruk i Ildledningssystem B, mens 2 ble beholdt i originalstand fordi de tilhørte batterier som ikke formelt var nedlagt (i reserve). Disse batteriene var Løkhaug og Austrått i Trøndelag. Bordet på Oscarsborg stammer fra Løkhaug, mens Austrått sitt bord står på Adolfkanonen i Harstad sammen med resten av ildledningssystemet fra Austrått. Av de øvrige modifiserte bordene finnes i hvertfall 2 (ett på Oscarsborg og ett på Austrått).

Finnes de opprinnelige tyske instrukser for bruk av regnebord C/37 (med sidebord og klokke)? Siden anleggene var i bruk godt opp i 70-åra finnes vel de ditto norske for de ikke ombygde regnebordene som var i bruk på Løkhaug og Austråt fort?

Noen som har kopier av de tyske og/eller de norske instruksjonsheftene?

Send gjerne skann til epost. Desverre grense 20 MB så kanskje du må bruke dropboks eller sende flere.

Jeg ser av merkingen på orografene i bildene at det muligens er forskjell på orografene som ble benyttet i de styrte minefeltene og de som ble benyttet i kanonbatteriene?

Har ildledningsmuseet tatt vare på den typen orograf som ble benyttet 9. april på hovedbatteriet?

Hva slags ildledningssystem ble benyttet på Kopås og Hustad-batteriene 9. april? Benyttet disse batteriene også orografer?

Alle de viste orografene er utviklet og produsert i Norge? Hvem lagde de?

Noen som kan avklare?

Hei kryen og velkommen til forumet. Dette er dessverre ikke noe jeg kan så mye om, men jeg regner med at JEF ser dine spørsmål så vil han sikkert svare på dette. Jeg kan rette spørsmålene til Oscarsborg Festnings museum om ikke det blir avklart her.

kryen wrote:

J E F wrote:

Yngvar wrote:Norges eneste gjenværende regnebord iflg museet

Ikke helt korrekt, men nesten. Etter krigen hadde man 13 slike regnebord (Sidebord C/39 med ballistisk regnebord C/37 og integrert avstandsklokke C/31). 11 av disse ble lettere modifisert til bruk i Ildledningssystem B, mens 2 ble beholdt i originalstand fordi de tilhørte batterier som ikke formelt var nedlagt (i reserve). Disse batteriene var Løkhaug og Austrått i Trøndelag. Bordet på Oscarsborg stammer fra Løkhaug, mens Austrått sitt bord står på Adolfkanonen i Harstad sammen med resten av ildledningssystemet fra Austrått. Av de øvrige modifiserte bordene finnes i hvertfall 2 (ett på Oscarsborg og ett på Austrått).

Finnes de opprinnelige tyske instrukser for bruk av regnebord C/37 (med sidebord og klokke)? Siden anleggene var i bruk godt opp i 70-åra finnes vel de ditto norske for de ikke ombygde regnebordene som var i bruk på Løkhaug og Austråt fort?

Noen som har kopier av de tyske og/eller de norske instruksjonsheftene?

Send gjerne skann til epost. Desverre grense 20 MB så kanskje du må bruke dropboks eller sende flere.

Dokumentasjon på alt finnes på Oscarsborg.

kryen wrote:Jeg ser av merkingen på orografene i bildene at det muligens er forskjell på orografene som ble benyttet i de styrte minefeltene og de som ble benyttet i kanonbatteriene?

Har ildledningsmuseet tatt vare på den typen orograf som ble benyttet 9. april på hovedbatteriet?

Hva slags ildledningssystem ble benyttet på Kopås og Hustad-batteriene 9. april? Benyttet disse batteriene også orografer?

Alle de viste orografene er utviklet og produsert i Norge? Hvem lagde de?

Noen som kan avklare?

Orografen som ble benyttet 9. april i Hovedbatteriet var en liten Stangs orograf som normalt ble benyttet for øvingsformål.
Kopås hadde også en liten Stangs orograf, men på Husvikbatteriet var det kun "Eye Ball Mark One", dvs ingen ildledning.
Orografene var i hovedsak konstruert av oberst Stang, men det fantes andre modeller også (blant annet konstruert av Eriksen). Apparatene ble i all hovedsak produsert av et spesialfirma i Oslo.

Jeg har et spørsmål til plakaten om skytereglene. Fra det krumbanevåpen jeg kjenner, bombekaster i infanteriet, betyr salve at alle våpen samtidig skyter en granat. Men her står det henholdsvis batterisalve og enkeltsalve. Batterisalve regner jeg med er det jeg kjenner som salve, alle kanoner i batteriet skyter samtidig en granat. Men hva er så enkeltsalve, man kan da ikke skyte salve med én kanon?

lilje wrote:Jeg har et spørsmål til plakaten om skytereglene. Fra det krumbanevåpen jeg kjenner, bombekaster i infanteriet, betyr salve at alle våpen samtidig skyter en granat. Men her står det henholdsvis batterisalve og enkeltsalve. Batterisalve regner jeg med er det jeg kjenner som salve, alle kanoner i batteriet skyter samtidig en granat. Men hva er så enkeltsalve, man kan da ikke skyte salve med én kanon?

Når det gjelder plakaten så må museet stå for den. Man kan skyte salver med 2, 3 eller 4 kanoner, men batterisalver (innskytingssalver) er med alle kanoner. En annen metode er omganger hvor kanonene avfyres i rekkefølge, oftest for å finne ut hvilken kanon som ligger ute slik at den kan korrigeres individuelt. Ellers så brukte vi vel antall lag under virkninhsskyting med krumbanevåpen?