Kystfort

10,5 cm K332(f)
Fransk betegnelse - Canon de 105 L mle 1936 Schneider
Tysk betegnelse - 10,5cm Kanone 332(f)

Kaliber - 10,5cm (105mm)
Vekt - 4.600 Kg i sokkellavett
(Sockellafette IV fra 1944)
Elevasjon ca. -9 til +35 grader
Utgangshastighet 750 m/sek
Vekt av granat - 16Kg
Rekkevidde - 16000 meter
Skuddtakt – 5 skudd/min. (teoretisk)
Fabrikat – Schneider, Frankrike Modell - 1936


Dette var den kanonen som kom på tredje plass hvis man regner forekomst i det tyske kystartilleriet i Norge. Den ble benyttet i kystbatterier over hele landet. Samlet ble 95 kanoner montert i 24 kystbatterier i Norge.

I Rogaland og Hordaland var disse batteriene oppsatt med 10,5cm. K332(f):
- HKB 17/ 978 Horr – 4 kanoner
- HKB 2/978 Bokn - 4 kanoner i tyske sokkellavetter
- HKB 49/ 977 Reksteren-Nord – 5 kanoner
- HKB 34/ 977 Gavlen – 4 kanoner
- HKB 38/ 977 Maröy-Nord – 4 kanoner
- Også HKB 51/ 977 Innstrandi hadde 4 kanoner, men ble fjernet i 1944.
- Før omvæpning til 8,8cm. FLAK(r) i 1943, hadde også HKB 61/ 977 Leirvik 4 stk, 10,5cm. K332(f)

Jeg er ikke sikker på hvor mange andre batterier enn Bokn som ble ferdig ombygget i sokkellavetter før krigen sluttet. På Bokn har vi også funnet to av hjulene til den opprinnelige lavetten, noe som kan tyde på at ikke alle de franske kanonlavettene ble fjernet like etter ombygningen?

Dette var en god feltkanon, innført i den franske hæren i 1936 - den mest moderne franske 105mm. Kanonen i 1940. De kanonene som overlevde kampene i 1940 ble tatt som tysk krigsbytte, og over halvparten av disse ble overført til det tyske kystartilleriet i Norge.

Som feltkanon hadde den sprikelavett montert på en aksling med to store gummihjul. Dekkene var fylt med et gummilignende stoff slik at de ikke kunne punktere. I utgangspunktet ble kanonene festet på enkel dreieskive, i sin opprinnelige form, i rollen som tysk kystartilleri. Kanonen kunne da siderettes 50 grader uten å måtte flytte manuelt på lavetten, noe som gjorde kanonen bedre egnet som kystartilleri.

Mot slutten av krigen var disse kanonene i ferd med å bli bygget om i tyskproduserte sokkellavetter (Sockellafette IV) med doble splintskjold, noe som oppgraderte kanonen til ekte kystartilleri, som nå kunne følge målet og avgi rettet ild direkte mot sjømål.

Det finnes trolig ikke mange igjen av 10,5cm. K332(f) i dag. Noen sterkt korroderte rester står det enda langs kysten, samt at et par relativt komplette kanoner oppsatt som museumskanoner i opprinnelige stillinger (Varnes ved Lista og Tellevik ved Bergen). I tillegg er en komplett kanon i tysk sokkellavett under restaurering ved Arquebus krigshistorisk museum i Haugesund.

Kilder
- Bok: Jan Egil Fjørtoft - Tyske kystfort i Norge
- Arkivmateriale: Arquebus krigshistorisk museum (diverse notater og rapport Btt. Loten (Bokn) 1945)

Takk for informativ post

Sper på med noen bilder:

Videre en oversikt over granater, drivladning og brannrør fra "D50/8 Kenblätter fremden Geräts", datert 12 mai 1941.
Som man ser er det kun tilgjengelig anslagsbrannrør, samt temperingsbrannrør på HE sprenggranat. Ingen ideel kombinasjon mot større marinefartøyer....

Finnes det flere enn disse to?
Er det noe museum som har feltversjonen?

Bjornar Nybrott wrote:Finnes det flere enn disse to?
Er det noe museum som har feltversjonen?

Forsvarsmuseets eneste eksemplar ble "ved en inkurie" sendt til et museum i Canada for et par tiår siden. Det er visstnok en liten mulighet for at den kan komme tilbake. Eller er det nok verre å finne en ettersom alle operative kanoner, unntatt ett batteri, ble sendt til Norge under krigen.

De på Marøy er 10,5 cm K331(f)
mvh
Paul S.

Synes denne ligner på lavetten i trådens første bilde? (fra Tellevik)

Donner und blitzen! Trodde miraklenes tid var forbi når det gjelder fransk skyts.

Her ligger den jo. Svansebeina,akselstykket,hjulakselen og sideretningsmekanismen. Det eneste som mangler er røret og hjulene.

Du verden Natter. Har du flere bilder? Trenger noen referansemål.

Trolig fra Artillerie - Regiment 222 underlagt 181. Inf. Div, i Trøndelag.

Bjornar Nybrott wrote:Du verden Natter. Har du flere bilder? Trenger noen referansemål.

Nei, beklager. Stoppet bare så vidt innom her en sen ettermiddag før jul etter en formålsløs tur til Flatøy. Var noen år siden sist, og de har fått flere kanoner (10-11 i alt) og deler siden forrige gang, men så vidt jeg kan se, er det kun den lavetten i tillegg til den fastmonterte K332(f)).
Jeg knipset bare et par av denne på vei tilbake til bilen, men det er sikkert andre her som har vært der som kan hjelpe.

Legger ved et par "før og nå" bilder av den fastmonterte kanonen...

EDIT: Fant et bilde til (image8) av noe som lå ved siden av, men er usikker på om det er en del til lavetten..?

Tusen Takk Natter.

Image 8 er nok til sokkelavetten.

Får håpe det er noen på forumet som bor i nærheten.

Hei
Her er et bilde i fra HKB 22./978 Varnes tatt av kanonen innenfra.
10,5cm K332 (f) kanon på sokkelavett i R671 kasematt.

Mvh.
Jo Bakken

Jeg har et par slike anslagsrør liggende som er på plansjen over! Alle er selvsagt tømt for sprengstoff

Ved sammenligning av materielloversikten for HKB 34./977 Gavlen fra tyske og norske rapporter er det en forskjell i betegnelsen på kanonen (ref vedlagte utsnitt).
Er den norske feil, eller er det feks snakk om samme kanon produsert ved forskjellige fabrikker (noe som muligens understøttes av spriket i serienumre mellom hvert "par": 52/57 og 233/256)?

Jeg var en tur utom Herdla i går for å hilse på dugnadsgjengen. En av tingene som er i ferd med å bli ordnet er tømming av stein og jord fra kanonstillingen ute på Gavlen, hvor det skal lages trapp/sti opp, og settes ut bord/benk for besøkende.

Fundamentet og boltene som dukker frem er litt merkelig - spesielt de fire store boltene som er markert på vedlagte foto (de mindre ser ut til å stemme overens med det runde fundamentet i bakgrunnen).

Stillingen tilhørte HKB 34./977 Gavlen, og var opprinnelig for K332(f) - formodentlig på en form for dreieskive initielt. Kanon 1 (R671) og 2 (Vf271) ble satt på sokkellavett ila krigen - det var muligens tilfelle med kanon 3 og 4 også, selv om de sto i åpen betongstilling? Jeg kan ikke se at boltene stemmer overens ift Sockellafette IV, med mindre den var montert på den runde sokkelen som ligger i stillingen (som må snus for å se evt spor av bolter der).

Museet skal spyle rent her ila sommeren, så da regner jeg med at meteor legger inn noe bedre bilder enn det jeg tilfeldigvis knipset i går (inkl av stålfundamentet når det er rengjort/snudd)...