Utrolig spennende lesing, Som guttungen rundt 1950-55, var jeg med i en guttegjeng som hadde fast tilhold på Rudlå.
"Manndomsprøven" var å ta seg inn ("bryte")i tyskertunnelene. Vi tok oss inn fra både Sjømannshjemmet og inngangen fra Seehusens gate.
Like nifst hver gang. Flott å se bildene fra tunnelene, og spenstige tanker om en større kommandosentral. Ja, hvorfor ikke. Kanskje det en dag kommer håndfaste bevis
for dette.
Under jorda i Stavanger sentrum
Moderators: Stutzpunkt, KOS
Hallo
Tipper det var spennende lekeplass ja!
Men si meg, husker du om disse mursteins veggene allerede på 50 tallet var plukket ned, eller om dette har blitt gjort lie etter krigen, evt. aldri ferdig?
Vil tippe utifra det vi ser at det har vært mursteins vegger i 1,5-2 meter høyde med "bølgeblikkbuer" som tak...
Mvh
Erik E
Tipper det var spennende lekeplass ja!
Men si meg, husker du om disse mursteins veggene allerede på 50 tallet var plukket ned, eller om dette har blitt gjort lie etter krigen, evt. aldri ferdig?
Vil tippe utifra det vi ser at det har vært mursteins vegger i 1,5-2 meter høyde med "bølgeblikkbuer" som tak...
Mvh
Erik E
”For de som bodde på rette siden av Seehusensgata, så var tunnellene på Rudlå spennende saker, spesielt for de så var på vei inn i tenårene.
Det blei på en måte en slags prøve eller test om du var verdige til å bli opptatt i den etterhvert berømte eller berykta Sekkabanden.
På min tid var Sekkabanden inne i sin andre generasjon og me hadde fått med oss nok av oppskrytte historiar fra de litt eldre om at bandens renome plent måtte holdes i hevd. Det blei bl.a. fortalt rundt bålet om kveldene på Rudlå at "Rottenikken" jevnligt hadde besøkt og bodd i tunnellen, så det var med sommarfuglar i magen vi beveget oss inn de første gangene.
På den tiden var det ikke så mange så hadde lommelykt, så vi brukte tomme, blanke hermetikkbokser som vi satte stearinlys i. Det ga oss godt syn innøve.
Hovedinngangen til tunnellen gikk inn fra den nordre kortsiden av Sjømannshjemmet og gikk i en bakke nedover ca 40-50 meter til gangen traff en tverrgående gang. Mot vest endte den gangen i retning Kampen Skole i Seehusensgata, uten at der var spesielle spor etter andre rom. Litt bredere riktignok et par plasser.
Omtrent midtveis gikk der et løp loddrett opp til toppen og der var der lenge anledning til å åpne opp en lem hvis vi fikk litt hjelp, og da var du oppe og ute i friluft.. Så vidt jeg husker var der murt inn trappetrinn av jernstenger helt opp. Senere ble løpet tettet skikkelig igjen. Ved enden var utgangen liten og der lå der mange og store steiner ved selve utgangen.
Mot øst var tunnelløpet litt mer interessant. Flere plasser var der spor etter mer forseggjorte mursteins vegger. Spesielt halvveis inn var der et nokså stort rom vi kalte for «salongen». Hva det har vært brukt til vet jeg ikke, men de eldre guttene sa at der hadde tyskerene hatt en kvilesalong.
Den gangen endte ut i Seehusensgata litt lengre øst enn den andra.
Vi syntes det var mest spennende å bevege oss i den østgående gangen hvor salongen var.
Det var sjelden vi fikk jenter med oss inn, de var for pysete, og forresten husker jeg ikke i dag hvorfor vi ville ha dei med oss inn heller.
Der var lite eller ingen tilsyn med tunnellene så lenge vi brukte an, fra ca 1947 te 1953/54. Vi kunne komme og gå som vi ville - og det gjorde vi til gangs.”
Håper dette kan kaste mer lys over tyskertunnelene. Han karen som skrev ned dette er et par år eldre enn meg, og huske åpenbart mer detaljer enn det jeg kom på. Det jeg bl.a.hadde glemt var at det var utgang opp til toppen, husket heller ikke betegnelsen ”salongen”.Rottenikken, derimot, husker jeg, noen av oss hevdet vel og at selveste ”vonnemaen” hadde tilhold der nede.
Det blei på en måte en slags prøve eller test om du var verdige til å bli opptatt i den etterhvert berømte eller berykta Sekkabanden.
På min tid var Sekkabanden inne i sin andre generasjon og me hadde fått med oss nok av oppskrytte historiar fra de litt eldre om at bandens renome plent måtte holdes i hevd. Det blei bl.a. fortalt rundt bålet om kveldene på Rudlå at "Rottenikken" jevnligt hadde besøkt og bodd i tunnellen, så det var med sommarfuglar i magen vi beveget oss inn de første gangene.
På den tiden var det ikke så mange så hadde lommelykt, så vi brukte tomme, blanke hermetikkbokser som vi satte stearinlys i. Det ga oss godt syn innøve.
Hovedinngangen til tunnellen gikk inn fra den nordre kortsiden av Sjømannshjemmet og gikk i en bakke nedover ca 40-50 meter til gangen traff en tverrgående gang. Mot vest endte den gangen i retning Kampen Skole i Seehusensgata, uten at der var spesielle spor etter andre rom. Litt bredere riktignok et par plasser.
Omtrent midtveis gikk der et løp loddrett opp til toppen og der var der lenge anledning til å åpne opp en lem hvis vi fikk litt hjelp, og da var du oppe og ute i friluft.. Så vidt jeg husker var der murt inn trappetrinn av jernstenger helt opp. Senere ble løpet tettet skikkelig igjen. Ved enden var utgangen liten og der lå der mange og store steiner ved selve utgangen.
Mot øst var tunnelløpet litt mer interessant. Flere plasser var der spor etter mer forseggjorte mursteins vegger. Spesielt halvveis inn var der et nokså stort rom vi kalte for «salongen». Hva det har vært brukt til vet jeg ikke, men de eldre guttene sa at der hadde tyskerene hatt en kvilesalong.
Den gangen endte ut i Seehusensgata litt lengre øst enn den andra.
Vi syntes det var mest spennende å bevege oss i den østgående gangen hvor salongen var.
Det var sjelden vi fikk jenter med oss inn, de var for pysete, og forresten husker jeg ikke i dag hvorfor vi ville ha dei med oss inn heller.
Der var lite eller ingen tilsyn med tunnellene så lenge vi brukte an, fra ca 1947 te 1953/54. Vi kunne komme og gå som vi ville - og det gjorde vi til gangs.”
Håper dette kan kaste mer lys over tyskertunnelene. Han karen som skrev ned dette er et par år eldre enn meg, og huske åpenbart mer detaljer enn det jeg kom på. Det jeg bl.a.hadde glemt var at det var utgang opp til toppen, husket heller ikke betegnelsen ”salongen”.Rottenikken, derimot, husker jeg, noen av oss hevdet vel og at selveste ”vonnemaen” hadde tilhold der nede.
Hallo
Spennede å lese hvordan dette opplevdes dengang
Noenlunne samme "røverhistorier" hadde vi om tilfluktsrommet i Johannesparken på Storhaug, husker til vår store forferdelse engang vi var overbevist om at vi så spor etter barnesko som gikk inn... men ingen ut! Ingen som tørde å prøve seg da nei
Her er et bilde jeg kom over for en tid tilbake, vil anta det er såpass tidlig i krigen at tunnelen ikke var påtenkt, men her er en liten pjokk på besøk hos tyskerne... Kanskje noen i din krets vet hvem han er? Kan evt. sende over bilde i bedre oppløsning hvis det trengs?
Mvh
Erik E
Spennede å lese hvordan dette opplevdes dengang
Noenlunne samme "røverhistorier" hadde vi om tilfluktsrommet i Johannesparken på Storhaug, husker til vår store forferdelse engang vi var overbevist om at vi så spor etter barnesko som gikk inn... men ingen ut! Ingen som tørde å prøve seg da nei
Her er et bilde jeg kom over for en tid tilbake, vil anta det er såpass tidlig i krigen at tunnelen ikke var påtenkt, men her er en liten pjokk på besøk hos tyskerne... Kanskje noen i din krets vet hvem han er? Kan evt. sende over bilde i bedre oppløsning hvis det trengs?
Mvh
Erik E
- Attachments
-
- Kampen-Rudlå.jpg (61.17 KiB) Viewed 205 times
Kjenner ikke til disse forumene du nevner, holder meg helst her jeg ;-)Kan jeg få lov til å bruke dette bildet i forumet "Stavanger før i tiå", evt. Rogaland under okkupasjonen?
Får bare kjøre på, men kan gjerne nevne hvor du har det fra.
Mvh
Erik E
Flott, "Stavanger før i tiå" er en gruppe på nesten 7000 medlemmer. Alle bilder fra gamle dager er av stor interesse. Bilder fra Rudlå/Kampen er alltid populære, så tusen takk. Skal selvfølgelig tilkjennegi at det kommer fra www.kystfort.com.
heisan Erik, hvis mulig hadde det vært kjempefint hvis du sendte bildet i en enda bedre oppløsning. Lettere å kanskje navngi gutten, ikke umulig at jeg/andre fra "banden/gjengen" i området kjenner ham. (Tror nok det er en lokal pode, og ikke barn til tysk befal)
På forhånd takk
Harald
På forhånd takk
Harald