når det gjelder saker om copyright og slikt så er dette interessant lesning. her er et utdrag av mailer som gikk fram og tilbake.
SPØRSMÅL
Spørsmål angående rett til å publisere bilder fra en bok "De falt for Norge". Boka er utgitt første gang av Frontkjemperkontoret i
1945 (av naturlige årsaker langt ned på våren samme år..) Boka har blitt utgitt på nytt i år, men står ikke hvem som er utgiver.
Saken er at ----- ønsker å publisere bilder av frontkjempere som falt i russland. Man har snakket med østringfronkjempernes "pressetalsmann" som lever i dag. Han vet ikke hvem som kan sitte på rettighetene, men sier til meg at det ikke bør være noe i veien for å trykke bildene
SVAR1
Hei,
når det gjelder fotografier så varierer det hvor lenge disse er vernet etter loven.
Et fotografisk "bilde" er iht åndsverklovens § 43a vernet i 15 år etter fotografens død, men likevel minst 50 år etter at bildet ble tatt.
Et fotografisk "verk" er derimot vernet i 70 år etter fotografens død, jfr åvl. § 40.
Skillet mellom fotografisk bilde og verk er ikke klart, jo større innsats fotografen har vist når det enkelte foto ble tatt, jo større er sannsynligheten for at vi har å gjøre med et "verk".
I alle tilfeller følger det av åndsverklovens § 2 (pg av § 43a for "bilde") at det kreves samtykke fra opphavsmannen for å trykke og gi ut et vernet foto, slik dere planlegger.
Det kan tenkes at alle eller flere av disse fotoene vil være "bilder". Vernet for disse gikk således ut i 2005 forutsatt at det er mer enn 15 år siden fotografen døde.
Det er rimelig å anta at noen av bildene er falt i det fri og fritt kan brukes, mens andre ikke er det og krever samtykke til bruk. Problemet her er at det er vanskelig/umulig for dere å spore opp fotografen for å innhente samtykke.
Dere feks kontakte
www.bono.no for å høre hva de mener om saken. Det er mulig at Bono vil kunne klarere bruken her.
Jeg kan ikke direkte anbefale at dere trykker fotoene uten samtykke heller, da dette for de foto som måtte være vernet, vil være et brudd på loven. På den annen side vil det selvsagt være synd om det at det er umulig å finne opphavsmannen, hindrer at dere får brukt fotoene. Dere må i tilfellet vurdere risikoen for at noen i ettertid vil protestere på eventuell trykking selv...
SVAR2
I forarbeidene til loven, se Ot.prp. nr. 54 (1994-95) s. 9 står det bl.a. følgende om skillet mellom fotografiske bilder og fotografiske åndsverk:
"Et fotografisk bilde viser hva som faktisk kunne sees fra en bestemt posisjon i et gitt øyeblikk. Et fotografisk verk vil i tillegge til dette ha andre, estetiske referanser; det vil med kunstneriske virkemidler gi uttrykk for noe mer enn de ytre fakta, være fotografens tolkning av det han ser og opplever". M.a.o. gjør fotografen noe mer enn det "hvermansen" ville ha gjort? Har fotografen benyttet seg av de valgmuligheter (tekniske, kameravinkler m.m) han har for å tilføre bildet noe utover det vanlige?
Videre står det i de samme forarbeidene side 10:
"Departementet antar at spørsmålet om sondringen mellom fotografiske verk og fotografiske bilder først og fremst vil aktualiseres når en nærmer seg vernetidens utløp beregnet etter reglene for de fototgrafiske bilder, dvs. minst 50 år etter at bildet ble laget. De bilder som det etter så lang tid vil være ønskelig å verne, vil antakelig være bilder av historisk/dokumentarisk verdi, portretter samt kunstneriske fotografier. Hva gjelder førstnevnte vil deres betydning som dokumentasjon tilsi at de bør kunne brukes uten at det knytter seg eksklusive rettigheter til dem. I den grad portretter innehar verkshøyde, bør disse fotografiene ha vern i 70 år. Dersom de ikke er fotografiske verk, men det fremdeles er knyttet personlige interesser og affeksjonsverdi til portrettet, antar departementet at bruken av disse bilder begrenses tilstrekkelig av den alminnelige eiendomsrett samt lovutkastets § 45 c"
M.a.o. går departementet lang ved å si at bilder av historisk/dokumentarisk verdi, som dokumenatsjon, kan brukes uten at det knytter seg ekslusive rettigheter til dem. Forutsetninger er vel at bildene brukes til dokumentasjonsformål og ikke gjengis i en krenkende sammenheng.
Åvl. § 45 c) er personvernbestemmelse. Ifølge denne bestemmelsen kan bildet av person som hovedregel ikke gjengis uten avbildedes samtykke. Dette vernet varer i avbildedes levetid og 15 år etter hans dødsår.
For ordens skyld: forarbeidene er bare et av flere tolkningsmomenter når man skal tolke en lovtekst.
KONKLUSJON
Det er faktisk mulig å printe et bilde, men som det står skrevet så bør jo eieren av bildet kontaktes. Det er jo litt synd hvis man har noen foto, men vet ikke hvem man skal kontakte.
uansett et minefelt dette
Erik H
