Sprengningsmetoder ved utbygging av kystfort

[Yngvar]

Når kystfortene ble bygget ut ble det brukt flere metoder for å sprenge vekk fjell, der det skulle bli løpgraver, bunkere og andre instalasjoner. Ved bygging av enkelmannshull brukte tyskerne en "bikubeladning" for å sprenge et hull rett ned i fjellet. Der var det riktig med en rettet ladning.

Men ved sprengning av fjell, der alt skulle flates ut, for eksempel på Vesterøen fort HKB 5/980 der de "flatet" ut fjellet ved stranden for å kunne legge miner og piggtråd, ble det brukt en annen type ladning.
Er det noen som har noe informasjon om hvordan dette ble gjort, type ladning og sprengmedie?

[ervold]

Når kystfortene ble bygget ut ble det brukt flere metoder for å sprenge vekk fjell, der det skulle bli løpgraver, bunkere og andre instalasjoner. Ved bygging av enkelmannshull brukte tyskerne en "bikubeladning" for å sprenge et hull rett ned i fjellet. Der var det riktig med en rettet ladning.

Men ved sprengning av fjell, der alt skulle flates ut, for eksempel på Vesterøen fort HKB 5/980 der de "flatet" ut fjellet ved stranden for å kunne legge miner og piggtråd, ble det brukt en annen type ladning.
Er det noen som har noe informasjon om hvordan dette ble gjort, type ladning og sprengmedie?

Tyskerne hadde forenklet sprengningsmatriellet svært. De brukte hovedsaklig 100grams bohrpatron, 200 grams sprengkörper og hafthohlladung (bikube). Dette ble pakket sammen til riktig ladningstørrelse. Ellers ble det nok nyttet sivilt sprengstoff der det var tilgjengelig. Hulladnig var ikke praktisk til sprengning i fjell. Den brukes der det er hulrom under. Eksempel: ta en stabel planker som ligger tett sammen. Hugg en hakke i stabelen, da får du et hull som ikke er dypere enn spissen på hakka rekker. Ta et par bord og legg på et fast underlag, men med rom under der du hugger hakka. Om du er sterk nok vil du slå hakka inn til skaftet, og kansje treffe det som ligger under. det er der du vil ha virkningen. Sprengstoff velger letteste vei og vil med bikube på fast fjell lage en liten gryte (Kansje) og ellers blåse ut til siden. Skal du ned i flatt fjell må du bore. Der det er små topper du vil fjerne kan du prøve med pålagt sprengstoff som må fordemmes godt ( for eksempel med tung leire sandsekker o.l.). Detter er svært uøkonomisk med tanke på forbruk. Tyskerne har mange hundreårig erfaring i fjellarbeid og visste nok hvordan de best skulle utføre dette. Kompressor og borhammer var nok en viktig del av arbeidet, de hadde det travelt med disse arbeidene.

ervold

[Stutzpunkt]

hadde det travelt med disse arbeidene.

Dette er iallefall tydelig i mange oppgjørsrapporter til grunneiere som fikk eiendommen sin beslaglagt. Det er flere rapporter om flyvende steiner som raserte tak og vinduer. Sprengmatter var nok lite i bruk på den tiden!

[J E F]

Når kystfortene ble bygget ut ble det brukt flere metoder for å sprenge vekk fjell, der det skulle bli løpgraver, bunkere og andre instalasjoner. Ved bygging av enkelmannshull brukte tyskerne en "bikubeladning" for å sprenge et hull rett ned i fjellet. Der var det riktig med en rettet ladning.

Men ved sprengning av fjell, der alt skulle flates ut, for eksempel på Vesterøen fort HKB 5/980 der de "flatet" ut fjellet ved stranden for å kunne legge miner og piggtråd, ble det brukt en annen type ladning.
Er det noen som har noe informasjon om hvordan dette ble gjort, type ladning og sprengmedie?

Med en viss erfaring i sprenging av løpegraver og byggegruber for bunkere vil jeg si at jeg tviler på at tyskerne brukte bikubeladning på stein. Bikubeladningen var en hulladning som satte opp en rettet effekt for å ta hull på primært stålkonstruksjoner. For bygging av stillinger og arrondering av terreng ble det blant annet benyttet de samme metoder som enhver gammel gardbruker brukte - hammer og feisel - deretter dynamitt eller tilsvarende sprengstoff. For å knuse steiner ble det av og til "bjønnet", fordemmet ladning på toppen av steinen for å knuse denne. Knusningsskadene som vises på bildene er typiske for sprengning der hullet er grunt og ladningen stor (har vært der PDT_Armataz_01_02 )

[Yngvar]

Takk for info, alle sammen. Alt arbeidet på for eksempel Vesterøen fort må ha tatt tid. Ref. 87 enkelmannshull. Enkelte av støpearbeidene er "signert" og på en gruppe med tre MG stillinger og løpegraver står det 4/7 1941 og på en annen gruppe lenger bort står det 1943.
Det var jo også over 200 mann fra Sandefjord med på arbeidet